Da Steffen Kjærgaard, i kjølvannet av USADAs dramatiske rapport mot Lance
Armstrong, kom med sin dopinginnrømmelse, begynte det å storme mot norsk
sykkelsport.
Kjærgaards jobb som landslagssjef etter endt karriere gjorde at
sykkelforbundet for alvor ble en aktiv part i problemet.
Bedre ble det ikke av at Svein Gaute Hølestøl, mannen som Kjærgaard overtok
jobben fra, innrømmet at han visste om Kjærgaards dopingfortid.
Etter et par dramatiske dager begynte forbundet raskt å ta tak og innføre nye
tiltak.
Vegard Robinson Bugge og Frans-Leonard Markaskard ble nektet å innlede et
treningssamarbeid med Michele Bartoli, som selv om han ikke er dopingdømt
har blitt innblandet i Operasjon Puerto.
Dessuten må det leveres inn lister over hvilke personlige trenere rytterne på
laget bruker og en liste over medisinsk personell laget benytter seg av.
– De har nok lært seg en lekse med Kjærgaard-saken, og det er bra de tar tak,
sier Gino Van Oudenhove til procycling.no.
Han får støtte av både Atle Kvålsvoll og Mads Kaggestad.
– Det ble en veldig spesiell seanse med Steffen. Når det blir slikt skal det
ikke mye til for å komme litt skjevt ut i media, men jeg synes både Harald
Tiedemann Hansen (sykkelpresident, red. anm.) og Hans Falk (landslagssjef)
har stilt opp og vært veldig tydelige. Det er alltid lett i ettertid å se
hva som kunne vært gjort annerledes og bedre, men akkurat nå kan jeg ikke
sette fingeren på noe slikt, skryter Kvålsvoll.
– De har taklet situasjonen veldig bra. Harald Tiedemann Hansen har vært
tydeligere enn noen gang og fremstått som en samlende og sterk leder. Han
har syntes på en fin måte i media, legger Kaggestad til.
– Det er viktig at forbundet følger opp både lag og ikke minst ledere. Det
blir veldig, veldig viktig, mener Kaggestad.
Den tidligere proffsyklisten håper det er en oppfordring som også følges opp i
andre nasjonale forbund og i det internasjonale sykkelforbundet.
– Det er viktig at UCI jobber tett med lagene. Disse lagene er en diger
smeltedigel av kulturer og det er en del som kommer fra veldig fattige strøk
og som ikke har noe å tape på å jukse. Da er det ekstra viktig å ha sterke
ledere som forklarer tydelig hva som er rett og galt.