Denne uken skal UCI (det internasjonale sykkelforbundet) motta bevisoppgaven
det amerikanske antidopingbyåret har samlet inn mot Lance Armstrong. Det kan
bli drøy kost for forbundspampene – de spiller nemlig selv en vesentlig
rolle i dopingsaken mot sportens aller største ikon.
Saken skal inneholde vitneutsagn fra minst 10 av sykkelstjernens tidligere
lagkamerater. Det er allerede kjent at Floyd Landis, Tyler Hamilton og
Frankie Andreu er blant disse, men også Levi Leipheimer, George Hincapie og
Christian Vandevelde skal ha åpnet munnen.
David Walsh er en av journalistene med best innsyn til saken rundt Armstrong.
I sin spalte i The Sunday Times, kommer han med saftige avsløringer om
bevisene som ser ut til å strippe amerikaneren for sine sju Tour de
France-titler.
Påstander om at Armstrong ble «beskyttet» av krefter innenfor det
internasjonale sykkelforbundet, har versert lenge. Paul Kimmage, tidligere
journalist i nettopp The Times, har allerede et privatrettslig søksmål
hengende over seg fra UCI på grunn av påstander om dette.
Men det er mer sprengstoff enn dette.
Walsh skriver at George Hincapie, mangeårig løytnant i US Postal, skal ha
blitt stoppet av amerikanske tollere med EPO i bagasjen etter et opphold i
Europa. Også dette skal være bekreftet av en av Armstrongs tidligere
hjelpere i US Postal.
Hincapie skal ha forklart at stoffet, som øker kroppens produksjon av røde
blodlegemer, var lovlig og reseptbelagt. Denne forklaringen skal tollerne ha
bitt på, slik at rytteren gikk fri.
– Denne gangen er det Kristin som ruller jointene, skal en av lagkameratene ha
fleipet med.
Tidligere US Postal-massør, Emma O’Reilly, er også viet oppmerksomhet i
rapporten. O’Reilly har i tidligere interjvuer, blant annet til The Sunday
Times, ha forklart at Lance Armstrong testet positivt allerede under
prologen i 99-versjonen av Tour de France.
Disse opplysningene blir også bekreftet av Tyler Hamilton i boka «The Secret
Race». Armstrong skal ha testet positivt på kortison. Løsningen skal ifølge
de to ha vært å tilbakedatere en resept på en salve mot sittesår. En salve
som passende nok inneholdt det forbudte stoffet.
Og dette skal – på en eller annen måte – ha latt passere foran nesetippen til
det internasjonale sykkelforbundet.
Dette før en dopingkontroll foran Tour de France-starten i 2009.
US Postal-massøren har fortalt om både kortisonfunnet og sminkejobben
tidligere, men det internasjonale sykkelforbundet skal ikke ha tatt seg
bryet med å intervjue kildene tidligere.
Ironisk nok henger nå det samme forbundets troverdighet på om utsagnene fra
O’Reilly stemmer, eller ikke.
Ettersom UCI allerede har gått til det drastiske skrittet det er å saksøke
Paul Kimmage for å hevde at Armstrong ble beskyttet av sitt eget forbund,
blir det også spennende å se hvordan sykkeltoppene reagerer på bevisoppgaven
mot sportens største ikon i moderne tid.
Her skal altså vitner ha forklart at Armstrong selv skrøt av
«spesialbehandling fra UCIs rekker». Betyr det at UCI åpner saker mot
vitnene også, eller kanskje mot sykkelkongen selv?