Rytterne skulle over fire knaltøffe bakker på sin vei fra Albertville til La
Toussuire. Og det ble action fra start.
Et ekstremt stort brudd fikk gå, deriblant Fredrik Kessiakoff og Pierre
Rolland. Førstnevnte tok nok poeng på etappen til å overta den rødprikkete
klatretrøyen.
Blant favorittene var torsdagens etappe en for å ta tid på Bradley Wiggins. Og
det var flere som hadde ambisjoner.
Bruddet foran sprakk i flere biter, og i første gruppe satt Rolland.
Franskmannen var klart sterkest opp den siste stigningen, og tok sin andre
etappeseier i Tour de France.
Men det var bak i feltet det meste skjedde. Jurgen van den Broeck og Thibaut
Pinot satt press på Sky nesten fra starten av bakken. Litt senere angrep så
Vincenzo Nibali, og da så det stygt ut for Sky. Men Chris Froome var
ekstremt sterk, og klarte å tette luken frem til de farlige konkurrentene.
Verre gikk det for Evans.
BMC-rytteren hadde ikke sjanse til å følge Froomes tempo, og tapte mye tid på
sine konkurrenter i sammendraget.
– Jeg gjorde det fordi jeg trodde Bradley var komfortabel, sa Froome til
procycling.no.
Men Wiggins var langt fra komfortabel. Luken han måtte gi, både til Nibali og
Froome vitnet nemlig ikke om en mann med mye krefter igjen.
– Akkurat da fokuserte jeg veldig på min egen rytme, og å holde den så jevn
som mulig. Jeg tok en føring halvannen til to kilometer før det skjedde. Vi
hadde kjørt oppover og det flatet mer ut. Jeg ønsket mer enn noe å få
melkesyra ut av beina, sier Wiggins til procycling.no.
– Jeg ønsket ikke å akselerere. Det var mye bråk og støy der. Det var litt
forvirring om hva vi skulle gjøre akkurat da. Han beviste i hvert fall at
han hadde gode bein i dag. Det var en ny stor dag for laget.
Wiggins kunne også fortelle at manøveren faktisk var planlagt, på en måte.
– Før etappen snakket vi om at Chris kunne angripe mot slutten av etappen. Men
da planla vi ut ifra at Cadel fortsatt hang med. Chris ønsket å ta de siste
20 sekundene på Cadel for å rykke opp på andreplass i sammendraget, ettersom
han ikke følte seg helt trygg på ham foran den siste tempoen. Så lenge jeg
hadde kontroll på Nibali og de andre rytterne, var det planen, ja, bekrefter
Wiggins.
– Jeg tror fremdeles det er Bradley (som er sterkest). Jeg gjør bare den
jobben jeg er satt til, og jeg synes jeg gjør den bra.
Etter det ble det ikke flere angrep, og Wiggins hadde klart å svare på alle
angrepene på den gule trøyen. I tillegg klatret Froome opp til andreplass i
sammendraget, med Nibali på tredje.
– Dette er som en drøm. Kern gjorde en fantastisk jobb, som gjorde at jeg
kunne vinne, sa Rolland etter etappen.
I bruddet satt Chris Horner (Radioshack-Nissan), Christophe Kern, David
Malacarne og Pierre Rolland (alle Europcar), Amaël Moinard (BMC), Michele
Scarponi (Lampre), Kristian Koren og Ivan Basso (begge Liquigas), Daniel
Martin (Garmin-Sharp), Blel Kadri og Christophe Riblon (begge Ag2r), Brice
Feillu (Saur-Sojasun), Johnny Hoogerland (Vacansoleil), Steven Kruiswijk og
Laurens Ten Dam (begge Rabobank), Alejandro Valverde og Vasil Kiryienka
(begge Movistar), Chris Anker Sørensen (Saxo-Bank), Fredrik Kessiakoff,
Robert Kiserlovski og Alexander Vinokourov (alle Astana), Peter Velits og
Levi Leipheimer (begge Omega Pharma-Quick Step) og Pieter Weening
(Orica-GreenEDGE).
Bruddet opparbeidet seg en liten luke, på rundt ett-to minutter, på feltet som
ble tauet av Edvald Boasson Hagen og Team Sky. På toppen av bakken ble det
selvfølgelig kamp om klatrepoengene. Peter Velits var sterkest, og slo
svenske Fredrik Kessiakoff.
De to fikk en god luke på resten av bruddet, men ble hentet inn i bunnen av
nedover bakken. Inn i den neste kategoriserte stigningen, Col de la Croix de
Fer, var mesteparten av bruddet samlet igjen. Christophe Kern satt opp et
høyt tempo, noe som gjorde at mange bruddkamerater falt av.
Bak i feltet hadde Edvald Boasson Hagen gjort jobben sin. Det betydde at Sky
hadde igjen Christian Knees, Michael Rogers, Richie Porte, Bradley Wiggins
og Chris Froome. Avstanden fra bruddet til feltet var rett i overkant av tre
minutter.
Med litt over seks mil til mål begynte det å skje ting i feltet. Tejay Van
Garderen angrep fra feltet. Rett etterpå angrep så Cadel Evans. Det gjensto
da 64 kilometer av etappen. På vei opp til lagkamerat Van Garderen fikk
australieren også hjelp fra Leipheimer.
Michael Rogers gikk frem i tet for å kjøre inn Evans. Det tøffe tempoet
Sky-rytteren satt opp gjorde at mange måtte slippe, blant annet Denis
Mentsjov, Rein Taaramäe, Rui Costa og Haimar Zubeldia.
På toppen av dagens andre utenfor-kategori-stigning, Col de la Croix de Fer,
ble det en skikkelig kamp mellom Kessiakoff og Rolland. Førstnevnte så ut
til å være først, men Rolland fikk førsteplassen.
På vei ned fra dagens andre stigning, kom flere seg opp til favorittgruppen,
deriblant Andreas Klöden.
Inn i Col du Mollard angrep Peter Velits i bruddet. Det eneste det gjorde, var
at Kiserlovski og Rolland kom seg av gårde. Litt senere kom også
Kiryienka seg opp.
På toppen av bakken angrep Thibaut Pinot fra favorittgruppen, men fikk ikke
noe særlig luke. Lenger frem, i nedoverbakken, gikk Pierre Rolland i bakken
i en venstresving. I nedoverbakken kom Chris Anker Sørensen opp til trioen i
tet.
Ikke overraskende måtte Rogers gi seg tidlig i bakken, men det var ingen fare
for Sky. De hadde nemlig Richie Porte til å ta over stafettpinnen.
Den første som angrep fra favorittgruppen var Janez Brajkovic. Sloveneren
angrep med rundt 13 kilometer igjen til mål. Rett etter stakk både Pinot og
Van den Broeck. Samtidig angrep Pierre Rolland i teten, og fikk med seg
Robert Kiserlovski.
Men det var mest spennende bak. Vincenzo Nibali stakk for alvor med 12
kilometer igjen, og da var Porte borte. Ingen fulgte italieneren, og Froome
fikk ansvaret i gruppen. Briten klarte å hente inne Liquigas-rytteren, noe
som også sørget for at de aller fleste falt av. Kun Evans, Schleck og Van
Garderen satt med Sky-duoen Froome og Wiggins. Men Nibali hadde ikke gitt
opp. Med ti kilometer igjen stakk den tidligere vuelta-vinneren igjen.
Denne gangen så det ut til å være tøffere for Froome, og Nibali fikk en meget
god luke. Med rundt ni kilometer til mål måtte Wiggins gå frem selv.
Samtidig kom Nibali opp til Pinot, Van den Broeck og Brajkovic. Avstanden
var rundt 20 sekunder, var Froome tilbake i front for en liten stund. Men de
fire foran samarbeidet godt, og Wiggins&co klarte ikke å ta inn noe.
Froome tok frem uante krefter, og kom seg frem igjen. Da klarte ikke Cadel
Evans lenger som slapp, og fikk umiddelbar hjelp av Van Garderen som slapp
seg ned. Litt senere ble det tøft også for Fränk Schleck, idet Froome og
Wiggins fikk kontakt med Nibalis gruppe. Froome angrep da umiddelbart, og da
ble kun Piot med. Wiggins hadde ikke sjanse til å øke farten, og Froome tok
det dermed med ro. Pinot ville derimot ikke ta det med ro, og unggutten for
ente gang. Wiggins kom seg opp til Froome, Nibali og Van den Broeck, og
kvartetten hentet inn rittets yngstemann, og holdt samlet til mål.
Helt i tet holdt Rolland meget god fart, og kunne kjøre inn til sin andre
etappeseier i Tour de France.
* Cadel Evans taper over minuttet, sammen med Van Garderen og Schleck.
* Chris Anker Sørensen er numer sju.
* Pinot blir nummer to. Froome nummer tre, Van den Broeck fire, Nibali fem og
Wiggins seks.
* Sørensen hentes inn!
* Pierre Rolland vinner den 11. etappen!
* Rolland inne på oppløpet.
* Det ser ut som at Sørensen holder unna og tar andreplassen.
* Med hele 64 kilometer igjen til mål er altså Michael Rogers nødt til å
overta drajobben. Nå kommer Evans og Van Garderen til å kjøre partempo alt
de orker.
* Da angriper Cadel Evans. Det var tidlig!
* Gruppen vokser raskt til 8-9 ryttere, men de har kun 50 meter.
Allerede etter 14,5 kilometer begynner feltet på HC-stigningen Col de la
Madeleine. Etter nedkjøringen fra fjellet er det ikke mer enn èn mil med
flatt terreng, før et nytt HC-fjell venter.
Også Col de la Croix de Fer er et kjent Tour de France-fjell, og når rytterne
er på toppen der har de tilbakelagt 93 kilometer, hvor 47,7 av dem har gått
oppover.
Men ikke tro at det stopper der. For rett etter nedstigningen av dagens andre
fjell starter rytterne klatringen av andrekategoristigningen Col du Mollard.
Etter det venter en ny nedkjøring, før rytterne skal opp dagens siste fjell,
La Toussuire. Målgangen er på toppen av førstekategorien.
Fjellet har kun vært målby en gang tidligere i Tour de France. Det var på den
16. etappen i 2006. Den gangen vant Michael Rasmussen etappen, mens Floyd
Landis gikk på en stjernesmell og mistet ledertrøyen.
Etappen må regnes som årets kongeetappe, og alle rytterne som har noe håp om å
snyte Team Sky for sammenlagtseieren er nødt til å angripe her.