Noen av dem slet seg rett inn på lagbussen, mens andre forsøkte å sette ord på
en aldeles katastrofal dag for laget og deres Tour de France-ambisjoner.
– Vi hadde noen tunge dager før denne. Tyler Farrar, Tom Danielson og Robert
Hunter hadde allerede fått mye bank. Vi håpet å få noe igjen for det i dag,
men i stedet mistet vi omtrent alle sjansene våre i dette rittet, sa en
åpenbart preget Alan Peiper, sportsdirektør i Garmin-Sharp, til
procycling.no.
– Det kan se slik ut, ja. Det har vært to veldig skuffende dager, innrømmer
Peiper.
Der gikk en allerede halvskadet Tom Danielson i bakken. Han satte seg aldri
opp på sykkelen igjen.
– Tom hadde allerede en skulder ute av ledd. Etter hva legen har fortalt meg,
er han temmelig forslått på resten av kroppen også nå, sier Peiper.
Det var dessverre bare starten av skadelista.
Johan Van Summeren kom inn med en opprevet sykkelshorts som viste mer enn den
skjulte. Den langstrakte belgieren har i tillegg slått skulderen.
David Millar kom hoderystende inn med blod dryppende fra albuen og underarmen.
– Jeg var heldig ettersom jeg var del av den tredje bølgen. Jeg startet å
lande oppå folk, men deretter begynte andres sykler å treffe meg. Det var
tannhjul som røk tvers av og deretter skrapet meg opp på armer og bein, sier
han til procycling.no mens han viser fram den blodige armen.
Den frittalende 35-åringen kunne ikke la være å rette en pekefinger i lufta
mot sine kolleger i feltet.
– Dette er den mest idiotiske velten jeg har vært vitne til noen gang. Det bør
ikke skje på denne måten, men likevel lot vi det skje. Vi hadde ingen
mulighet til å bremse opp da vi krasjet i hverandre i 60-70 kilometer i
timen, sier han og slår ut med armene.
Den norskættede kanadieren var den tredje rytteren (også Van Summeren måtte på
sykehus) Jonathan Vaughters var nødt til å følge opp på det lokale sykehuset
i Metz denne kvelden.
– Han hadde mye smerter underveis. Jeg spurte hva problemet var, men sa også:
La oss komme til mål først, få det undersøkt i kveld og se hva som skjer med
morgendagen.
– Jeg så hvor forslått Tyler var i går. Jeg så tårene hans i går kveld. Nå lå
han framme og dyttet Ryder de siste kilometerne. Det sier noe om lagmoralen
på dette laget.
– Jeg har veltet tre ganger i løpet av samme uka, men jeg har aldri vært
involvert i et lag med så mye uflaks i løpet av den første Tour de
France-uka, forteller han.
Dersom veibanen plutselig snevres inn, blir det for mange folk og for lite
plass. Da er velt uunngåelig.
– Alle er nervøse og alle vil ligge foran. Da kommer man til et nivå hvor alle
er ville til å pushe grensene. Da blir det velt, sier Edvald Boasson Hagen
til procycling.no.
Nordmannen kom inn over 2 minutter bak vinneren etter at han, som så mange
andre, ble hindret av den store velten.
Peiper er langt på vei enig i rudsbygdingens forklaring på de mange veltene:
– Det er stresset med å holde sammenlagtrytterne foran og sprinterne klare
foran spurten. Det var vind, en flat etappe og en etappe alle rytterne
fremdeles har friske bein på. Det som skjer, er dessverre en del av denne
sporten.
Da er det også innforstått at duoen også har benyttet seg av ulovlige
legemidler.
– Jeg håper ikke det, men det vet man aldri.
– Jeg har tenkt på det i løpet av de siste 50 kilometerne av løypa, men jeg
finner ikke noe svar. Det er vel bare uflaks det dreier seg om.
Peiper og resten av det forslåtte Garmin-mannskapet håpet på en oppreisning i
form av etappeseier av Dave Zabriskie som var en del av utbrytergruppen på
etappen.
Etter 204 av 205 kilometer, ble tempohesten hentet inn av hovedfeltet. I
stedet for et lite plaster på såret, ble det i stedet nok en etappeseier til
Peter Sagan.
– Det er typisk at Dave blir hentet én kilometer fra streken. Dette har vært
en katastrofal dag for oss, avslutter Peiper.