Likevel starter også denne historien med en porsjon trøbbel.
Jurgen Van den Broeck, sammenlagtkandidaten til Lotto-Belisol, punkterte på
verst mulig tidspunkt da hovedfeltet nærmet seg bakken opp til La Planche
des Belles Filles og avslutningen av lørdagens etappe.
Lagkompis Lars Bak overlot sykkelen sin til kapteinen, men på tross av hjelp
fra lagkameratene maktet ikke 29-åringen å ta seg opp til favorittgruppen.
Og det er altså her vår lille hverdagshelt kommer inn i historien.
– Jeg satt i hovedfeltet og så at Jurgen van den Broeck hadde trøbbel med
sykkelen. For meg handlet ikke etappen om annet enn å spare energi. Da vi
nærmet oss foten av bakken, slapp jeg meg tilbake for å ta det med ro.
Så hørte han bestevennen Greg Henderson rope:
– Jeg så meg tilbake og akselererte. Jeg så at Jurgen var på hjulet hans.
Selvsagt ønsket han å komme seg opp til favorittgruppen og jeg hjalp til,
sier Argos-Shimano-rytteren til procycling.no.
– Jo, det er sant, men jeg tenkte at det ikke kostet meg mye å gjøre hardt
arbeid i en kilometer for ham. Jeg mener det er viktig å ha venner i
hovedfeltet. Jeg er sikker på at det vil komme meg til gode ved en annen
anledning.
Dagen derpå snakket han gladelig i hjelpen han mottok fra uventet hold i den
stupbratte førstekategorien.
– Jeg fikk mye drahjelp fra Koen de Kort, Nick Nuyens (Saxo Bank-Tinkoff Bank)
og Greg Henderson. Det var noe jeg satte veldig pris på. Det beviser at det
fremdeles finnes ekte vennskap i hovedfeltet, sier Van den Broeck til
procycling.no.
Selv mener han at han klarte å beholde roet midt oppe i situasjonen:
– Jeg var veldig fokusert. Både Lars Bak og Adam Hansen hjalp meg i starten.
Plutselig var jeg bare 20 meter unna den første gruppen, men så satte Team
Sky opp tempoet igjen.
– Til slutt tapte jeg 1:50 i sammendraget, men vi kan ikke få panikk. Vi
holder på taktikken vår og prøver igjen. Det er en tempoetappe på mandag, og
både Alpene og Pyreneene venter.
– Da endret vi litt på opplegget, og jeg ble opptrekkeren til Tom Veelers i
stedet. Det fungerte godt, og han tok noen gode plasseringer. Utover i
rittet håper jeg å vinne en etappeseier, men da må jeg komme meg med i
brudd. Det er min eneste sjanse til å vinne, sier den sympatiske 29-åringen.
– Jeg har veltet to ganger. Jeg har slitt av en del hud, men jeg har ikke
trengt andres hjelp så langt. Jeg gjorde ikke det her for å få hjelp av
andre heller. Jeg gjorde det for å hjelpe en venn. Kanskje noen hjelper meg
eller en av lagkameratene mine ved en senere anledning.
– Det eksisterer vennskap i hovedfeltet. Jeg synes flere i hovedfeltet burde
tenke på den samme måten, men det viser i hvert fall at det finnes, påpeker
han.
Det maktet han ikke, men gårsdagens episode sikret nok nederlenderen noen nye
venner i hovedfeltet.
– Jeg tror i hvert fall det er første gang jeg har gjort det så åpenlyst.
Dersom noen har problemer, kan jeg gi dem et lite dytt når de kjører forbi.
Jeg hjalp Robert Gesink litt etter at vi hadde veltet sammen for et par
dager siden. Men jeg tror aldri jeg har stått helt stille, akselerert og
gitt full gass, for så å stoppe helt opp igjen. Det var en ny opplevelse for
min del.
– Jeg fikk i hvert fall en fin reaksjon både fra ham og Henderson etter
etappen. Dersom han er kjørt av og ikke er bra nok, er det en ting. Likevel
synes jeg ikke at utstyrstrøbbel eller velt skal avgjøre hvem som vinner
Tour de France.
Koen de Kort, altså. Hovedfeltets snilleste rytter?