Fremdeles har han «bodyguarden» Bernhard Eisel, og i tillegg er han gjenforent
med kompisen fra tiden i Team Columbia.
Cavendish og Edvald Boasson Hagen har ikke terpet mye spurtopptrekk denne
sesongen. Men da duoen dro det fram under årets Tirreno-Adriatico, var det
ingenting som tydet på at partnerskapet hadde rustet.
– Når du har noen som er så hengiven og lojal som han er, trenger man egentlig
ikke å trene på det. Han er en flott fyr, og vi har kjørt sammen tidligere
og da gjorde han en helt utrolig jobb for meg. Det har vært tilfeller hvor
jeg ikke har følt meg så pigg, og da har han klart å vinne rittet selv i
stedet. Han er en formidabel rytter og en god gutt, sier Cavendish til
procycling.no.
Selv ser ikke rudsbygdingen så tungt på å være arbeidshesten til Bradley
Wiggins i deler av fjellene og Cavendishs opptrekker.
– Jeg liker å være hjelperytter, jeg, svarte Boasson Hagen i stedet.
Cavendish ser heller ikke på rollen som noe spesielt annerledes enn den han
bekledte på fjorårets Sky-mannskap.
– Han gjør jo alltid dette. I fjor var han hjelperytter i starten, men klarte
etter hvert både å komme seg av gårde i brudd, gå solo og vinne
massespurter. Edvald takler alt dette, mener Cavendish.
Derfor ble det nok hevet noen øyenbryn da Kurt Asle Arvesen utropte lagets
norske potet til en kandidat til den gule ledertrøyen i starten av rittet.
– Det tror jeg blir vanskelig. Det er ingen bonussekunder, og jeg tror ikke
jeg får noen luke til Peter Sagan og de andre oppover bakken på den 1.
etappen, fortalte Boasson Hagen til det norske pressekorpset fredag kveld.
– Intensjonen er å bygge et verdensklassemannskap også innad i laget. På den
ene siden har du Bradley Wiggins og på den andre siden har du Mark
Cavendish. Mellom der trenger man et utrolig lag om man skal oppnå suksess,
sier Sky-sjef Dave Brailsford til procycling.no og ramser opp:
– Du har Mick Rogers, og du har en rytter som Riche Porte. Chris Froome var
nummer to i vueltaen. Disse guttene, inkludert Edvald også, er utrolig
framgangsrike. Men for å vinne som lag, er man nødt til å ha typer som også
hadde vært gode nok til å skape resultater på egenhånd.
Men Brailsford er villig til å ofre hva det skulle være for å gi den svulmende
sykkelnasjonen sin aller første britiske Tour de France-vinner.
– Vi er ikke HTC, og vi kommer til å angripe det på en helt annen måte. Hvis
vi kom hit for å vinne spurtene, hadde vi hatt et helt annet lag.
– Det er ikke ofte man drar til et av de største sykkelrittene i verden med en
mulighet til å vinne det. Den sjansen kan ikke vi la passere oss.
Definisjonen på prioriteringer er at den ene tingen er nødt til å være
viktigere enn det andre. Dersom du vekter alt like høyt, vil du ødelegge den
sjansen. Vår prioritet er den gule trøya, slår Brailsford fast og klarer
likevel ikke å stanse resonnementet:
– Men samtidig har vi en av de raskeste rytterne i verden. Vi har Edvald og vi
har Bernhard Eisel. Man skal ikke undervurdere talentet til Cavendish, og
jeg er spent på hva han får til her nede.