Juli er måneden for Tour de France, verdens desidert største sykkelritt.
Tre uker med beintøffe etapper, og et drama uten like. Spenning fra dag én til
siste etappe på Champs-Élysées er ferdig.
Rittet som skaper legender og øyeblikk som aldri glemmes. Full av historie er
Tour de France sykkelsportens største juvel. Men hvorfor er egentlig Tour de
France så stort?
Det første rittet ble arrangert i 1903. Bakgrunnen var at Henri Desgrange
ville markedsføre avisen L’Auto. Rittet ble vunnet av Maurice Garin, og ble
en suksess for avisen. Selv om skandalene kom allerede i 1904, etter at
flere ryttere jukset og ble disket, bygde rittet seg opp til å bli en
suksess.
Tidligere sykkelproff Mads Kaggestad mener det er flere grunner til at Tour de
France er så svært.
– Det går i juli, og det er gunstig. Da har mange ferie, og det blir lettere å
tiltrekke seg tilskuere. De var jo også først ute, og bygget seg fort opp en
merkevare, sier Kaggestad til procycling.no.
– I tillegg er de veldig gode på markedsføring, og har en tradisjon for å
skape blest. De sykler også i vakre omgivelser og gjennom flere turistmål.
Det er alltid fornyelse og endringer, og organisasjonen lytter til folket.
Samspillet mellom organisasjonen, utøverne og publikum er unikt, mener
Kaggestad.
Det er mange ting som er spesielt med Tour de France. Først og fremst er
historien helt unik. Ryttere som kjemper en innbitt kamp mot sin argeste
konkurrent opp fantastiske fjell skaper legender og historier.
– Tradisjonene og historien gjør Tour de France spesielt. Det er dramatiske,
fascinerende, komiske og brutale historier. Alle synes Tour de France er
prestisje, og alle ønsker å vinne. Det er et utrolig skuespill, med en
folkefest som ramme.
– Det må være i fjor. Det er synd å gå så kort tilbake i tid, men det var helt
spesielt for meg personlig. Jeg dekket det for TV 2, og det var bare
suksess. Produksjonen (både TV 2s og organisasjonens) var en suksess. Det
var også sportslig suksess, og et spennende ritt. Det var heller ikke de
største dopingskandalene, og jeg følte det var et renere og tettere felt.
Jeg satt ikke med den «han har jeg null tillit til»-følelsen etter på, og da
er det lettere å bli begeistret.
Årets Tour de France blir et fyrverkeri fra starten i Liège til avslutningen i
Paris. Det venter 23 (21 etapper og to hviledager) beinharde dager, som
kommer til å skille de beste fra de nest beste, og som vil skape øyeblikk
som aldri vil glemmes.
– Jeg har ikke sett meg ut noen spesielle etapper. Det er ikke noen ekstreme
etapper i år, men starten er alltid morsom. Første etappe er hard, og krever
mye selv av sammenlagtfavorittene. Det er ekstremt nervøst i feltet, og i
fjor var det en ekstremt bra åpning. Det er gøy at det ikke bare er
spurtetapper den første uken. Noen av etappene har klassikerpreg, og det er
jo blant de morsomste rittene.
– Etappen til La Toussuire (etappe 11) kan bli sabla spennende. Hvis man er
litt dristig og har en god dag, kan man kjøre seg frem i lyset. Den etappen
ser jeg litt ekstra frem til.
Én av de aller største, kanskje den største, favoritten i år heter Bradley
Wiggins. Sky-rytteren kan bli den første briten som klatrer til topps i Tour
de France.
– Jeg håper og tror at Wiggins vinner. Jeg håper også at det kan virke
oppdragende på det norske folk at vi har en som hjelper til i fjellene, og
ikke kun kjører for resultater. Jeg gleder meg i tillegg til de taktiske
disposisjonene til Sky. De står for en nytenkning, en ny kultur der de
satser langsiktig. Noen kaller Sky et kjøpelag, men de er ikke som vanlige
kjøpelag som sier «her får dere penger, og så gjør dere som dere pleier å
gjøre». De er opptatt av at stjernene skal fortsette utviklingen.
Om det er Wiggins eller noen andre som vinner, får vi svaret på i løpet av de
neste tre ukene med sykkel. Uansett er det bare å gjøre klar godstolen. Tour
de France står for tur!