I et helt år har Jose Joaquin Rojas Gil kjørt rundt i den spanske
mestertrøyen.
Ironien er enorm.
For er det en person som ikke er en typisk vinnertype, er det nettopp Rojas.
Spanjolen kan ikke lenger skylde på marginer som går ham imot eller uflaks,
når han blir slått på målstreken.
Selv om han må kategoriseres som en spurter er det oppsiktsvekkende hvor god
spanjolen er i bakkene. Den ene dagen kan han kjempe side mot side med Mark
Cavendish i en massespurt, den neste kan han sitte fint fremme i fjellene
mens resten av spurterne jobber febrilsk med å danne en gruppetto.
Det er både rytterens ulempe og fordel. Allsidigheten gjør han til en
uvurderlig brikke for sportsdirektører som drømmer om sammenlagttriumf, men
som også ønsker at laget skal markere seg på de flate spurtetappene.
Samtidig er sykkelsporten blitt så tøff at det sjelden åpner seg
seiersmuligheter for de rytterne som ikke spesialiserer seg på et område.
Da Rojas vokste opp var han klar på at han skulle bli syklist. Hans store
forbilde var storebror Mariano. Akkurat som sin far var brødrene svært
sykkelinteresserte, og Mariano var en av Spanias mest lovende syklister.
Den mektige sykkelsjefen i ONCE, Manolo Saiz, tok storebror Rojas inn på sitt
spanske storlag som stagiaire i 1993. De neste 2,5 årene brukte Mariano
Rojas til å vise at han var en av de mest lovende spanske syklistene i
feltet. Alt lå til rette for en fantastisk karriere for den sterke
sammenlagtrytteren.
Som 22-åring ble han blant annet nummer tre på en etappe i Criterium du
Dauphine. Et par uker senere var det på tragisk vis slutt. På vei til det
spanske mesterskapet ble Mariano Rojas involvert i en stygg bilulykke, og
bare et par dager senere døde han på sykehuset.
Jose Joaquin Rojas hadde mistet et stort forbilde og en storebror. Men
kjærligheten til sykkelsporten forsvant ikke for rytteren som var 11 år den
skjebnesvangre dagen.
Laget ga ham en fast kontrakt året etter, og dermed kunne Jose Joaquin Rojas
feire sitt første år som proff nøyaktig ti år etter brorens død.
Det første året ble på ingen måte ordinært. Laget ble kraftig rystet av
Operasjon Puerto. Lageier Saiz ble arrestert og mistet lisensen til Astana,
som kom inn som hovedsponsor istedenfor Liberty Seguros. Det ble ingen
triumfer i Rojas’ første proffår, og med de store endringene i laget var det
usikkert om det ble noe mer enn ett år som proff for yngstemann Rojas.
Tidlig i hans første år i sitt nye lag kom den første proffseieren, på den
første etappen i Vuelta a Murcia.
Samarbeidet har vart siden det. Da det så stygt ut for laget etter
2010-sesongen (Caisse d’Epargne trakk seg som sponsor og Movistar kom i
siste liten inn og reddet laget økonomisk) valgte Rojas å vise Unzue den
samme tillitten som lagsjefen hadde vist ham tidligere.
For selv om den allsidige syklisten ikke er noen seiersmaskin, er han en
viktig del av Movistar. Det vil han være i Tour de France også, men da mest
trolig uten den spanske mestertrøyen. To seirer på rad ville vært
naturstridig for Rojas.