Vi nærmer oss halvkjørt sykkelsesong og flere talenter har allerede vist at de
er overmodne for profflivet.
I denne artikkelen vil vi ta for oss de fem kanskje mest talentfulle rytterne
som holder til på kontinentallag. Dette er talenter World Tour-lagene sikler
etter, og om noen år kommer de etter all sannsynlighet til å kjempe i toppen
av de mest prestisjefulle sykkelrittene.
Vegard Breen har kjempet side om side med flere av disse rytterne de siste
årene. Joker Merida-rytteren har så god oversikt over hva som foregår i
sykkelverden at han har fått tilnavnet «The Brain» av lagkameratene. Vi har
fått hjelp av ham til å felle en dom over de talentfulle rytterne.
Som 13-åring ble Janse Van Rensburg introdusert for sykkelsporten. Etter å ha
fulgt Giro d’Italia og Tour de France på TV-skjermen hadde unggutten bestemt
seg for å bli syklist. Etter å ha vært blant de beste juniorene i Sør-Afrika
fikk han i 2010 plass på det beste lokale laget, MTN Energade. Han viste seg
tillitten verdig fra første stund ved å sikre seg den nasjonale U23-tittelen
i tempo.
Etter å ha plukket topplasseringer på rekke og rad i afrikanske og oseanske
ritt i flere år (etappeseier i Herald Sun Tour i fjor som sterkeste triumf)
har han i år også fått konkurrert mye i Europa. Det har han gjort med glans.
Sammenlagtseier i Tour de Bretagne og endagsrittene Ronde van Overijssel,
Circuit de Wallonie og Ronde van Zeeland Seaports (hvor han gikk i brudd
sammen med Lars Boom) har bevist at han er blant de beste rytterne på
kontinentalnivå. Rytteren drar nå tilbake til Afrika og returnerer ikke til
Europa for å kjøre ritt før i august. Da er det sikkert en del World
Tour-lag som står klare med en kontrakt til den talentfulle rytteren.
Allerede som junior viste Bob Jungels (for et navn!) at han var spesiell.
Blant annet vant han VM-gull på tempo i sitt siste juniorår. Og
tempoferdighetene er fortsatt Jungels’ store styrke. Det var takket være en
strålende tempo at han vant Triptyque des Monts et Châteaux. Siden den gang
har han vunnet tempoetappen og sammenlagt i Fleche du Sud, i tillegg til å
ha vunnet U23-utgaven av Paris-Roubaix.
De fleste lagene har nok allerede undersøkt muligheten for å signere rytteren
som kun er inne i sitt andre år som senior, men mye tyder på at de kjemper
forgjeves. Leopard Trek-laget han sykler for har sterke bånd til
Radioshack-Nissan, hvor brødrene Schleck allerede sykler. Det er med andre
ord mye som tyder på at det er Johan Bruyneel som får gleden av å forme
dette kjempetalentet de neste årene.
For i 2012 er det først og fremst OL i London som betyr noe for Dennis, hvor
han skal representere fedrelandet i forfølgelsesritt. Men fokuset på
banesykling har ikke ødelagt landeveisformen. Unggutten var den store
åpenbaringen i Tour Down Under, hvor ha tok en småsensasjonell femteplass
sammenlagt, i kamp mot noen av verdens beste syklister.
Grunnet banesyklingen har det foreløpig blitt lite tid til å konkurrere i
Europa i år, men når han først har stilt til start har han markert seg
sterkt. En etappeseier på tempo i Olympia Tour er høydepunktet. Han ble
nummer fire sammenlagt i det rittet og fulgte opp med en andreplass i
endagsrittet Trofeo Alcide Degasperi. Det ville ikke vært overraskende om
Orica-GreenEDGE fant frem penn og papir og skrev ned et lukrativt
kontraktsforslag til unge Dennis.
Men suksessen har kommet utrolig fort. Etter å ha vært god som terrengsyklist
og sykkelcross-utøver var han i starten motvillig til å satse på landeveien.
Men da han først gjorde overgangen viste han straks at han hadde et enormt
potensiale. De fleste fikk nemlig grisebank hver gang det begynte å gå
oppover. I fjor kjørte han sitt første år som kontinentalrytter og
resultatene kom med en gang. Tredjeplass i Ronde de l’Isard var imponerende,
og den ble toppet med en etappeseier og andreplass sammenlagt i Giro della
Valle d’Aosta Mont Blanc, et av de absolutt tøffeste rittene på dette
nivået. Den gangen ble han kun slått av Fabio Aru.
Mandag fikk han revansje for det nederlaget. For amerikaneren var ivrig etter
å vise at innsatsen i Tour of California ikke var flaks, da han startet Baby
Giro (U26-utgaven av det velkjente rittet). På den første fjelletappen opp
til Monte Terminillo utklasset han Aru og resten av feltet. 50 sekunder la
han mellom seg selv og konkurrentene, for å være presis. Fortsetter
utviklingen i den farten den har gjort de siste to sesongene er det ikke
lenge til Joe Dombrowski er med og preger de største rittene. Han virker til
å være den fødte klatrer.
Etter å ha fått prøvd seg i U23-VM allerede som 19-åring bestemte
Tiernan-Locke seg for å legge opp allerede før karrieren var skikkelig i
gang. Han følte seg litt oversett av det britiske sykkelsystemet og hadde
blitt diagnostisert med lymfekjertelbetennelse. Det var ikke lenger moro å
være syklist, så Tiernan-Locke bestemte seg for å bli student. Der levde han
det gode liv med konstant festing. På den tiden eide ikke Endura-rytteren
engang en sykkel.
Vendepunktet kom da en kompis skaffet han sommerjobb i en sykkelbutikk.
Butikken viste daglig Tour de France og Tiernan-Locke ble igjen bitt av
basillen. I 2008 gjorde han dermed comeback, og siden det har pilene pekt
rett oppover. Etter å ha vunnet klatretrøyen i Tour of Britain i fjor
plukket Endura Racing han opp. I det britiske laget har han briljert.
Sesongstarten var fantastisk. To etappeseirer og sammenlagttriumf i Tour de
Mediterraneen ble fulgt opp med seier i Tour du Haut-Var. Over nattet var
briten en av de heteste profilene i sykkelfeltet.
Siden den gang har rytteren slitt med et kragebeinsbrudd. Likevel leder han
fortsatt Europatouren sammenlagt (rankingen for rytterne som ikke kjører i
World Touren). Team Sky skal etter ryktene sikle over rytteren. Det er
kanskje ikke så rart, det britiske laget har lagd gull av ting som har sett
mer ut so gråstein enn Tiernan-Locke gjør. Dette er utvilsomt en uslepen
diamant som trenerne i Team Sky kan forme inn til noe helt spesielt.