Carlos Betancur, Sergio Henao, Nairo Quintana, John Darwin Atapuma, Cayetano
Sarmiento, Rigoberto Uran og Fabio Duarte.
For mange er kanskje disse navnene helt ukjente, eller så kjenner man bare
noen av dem.
Faktum er at de er en del av en oppsiktsvekkende lovende generasjon
kolombianske sykkelryttere.
Alle er født sent på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet, og samtlige har satt
farge på den internasjonale sykkelscenen denne sesongen.
Noen unntak er det selvfølgelig. Leonardo Duque er noe så uvanlig som en
kolombianer i et lag fra Frankrike, men så har man også ryttere som Luis
Laverede som dro hjem til Colombia etter to etappeseirer i Giro d’Italia.
Superveteranen er nå en del av Colombia-Coldeportes, som er et profesjonelt
lag med en god rittkalender i Europa.
På dette laget finnes blant annet John Darwin Atapuma og Fabio Duarte.
– Jeg har sagt til dem at dem at de kan gjøre hva de vil og de trenger ikke
være redde. Prøv å lær hvordan man skal konkurrere, hvordan man skal spise,
hvordan man skal trene, finne de rette klærne til været. Det er de små
tingene. Men vær ikke redd de andre rytterne. Man må ha respekt for de
andre, men ikke frykt. Det kan være forvirrende å hilse på Peter Sagan før
rittet, men ute på veien er alle vanlige mennesker, forteller Peña til
Cyclingnews, i forbindelse med Tour of California.
– Uran og Henao er utrolig enkle å jobbe med. Det er aldri problemer med dem
og de følger opplegget. Selvfølgelig har de sine ideer og utfordringer også,
de bor jeg for eksempel langt hjemmefra, sier Arvesen til procycling.no.
Sykling er en stor idrett i Colombia. De har en sterkt nasjonal scene og mange
talenter å plukke av.
– Det er ikke sånn at vi bare henter en tilfeldig kolombianer fra høyden.
Sykling er utrolig stort der borte og det er mange om beinet.
Samtidig kjenner han seg igjen i beskrivelsen til Victor Hugo Peña.
– Det er riktig at de mangler mye av de små tingene. Selv om sykkelsporten er
stor der borte, så ligger de langt bak på mange områder. Utstyr, taktikk og
kosthold er eksempler. Rammene der borte er litt enklere. Når de kommer til
oss får de den rette guiden videre. Våre to er med på opplegget og da har de
en framtid i laget og et stort utviklingspotensial.