Tirsdag fikk eldstebror et etterlengtet (?) pusterom, da han tok toget inn til
den Skandinaviske skolen i Brussel for å avlegge en eksamen.
– Skolen sendte en søknad om å avholde norskeksamen her nede, og jeg tror det
gikk greit, sier Daniel Hoelgaard til procycling.no.
– De skulle kjøre litt i noen av brosteinsbakkene fra Flandern rundt-løypa, så
det var jo litt surt. Jeg håper vi får kjøre litt hardt i morgen, i stedet.
Sportsdirektør Tom Steels var sportsdirektøren som møtte dem. Mandag var det
klart for første treningsøkt.
– Vi trente rolig mandag morgen. En tur på to og en halv time. Det var flere
av rytterne som hadde kjørt U23-versjonen av Paris-Roubaix dagen i forveien,
forklarer Daniel Hoelgaard.
Lampaert ble for øvrig nummer to under Paris-Roubaix, så det er ikke smågutter
som er innkalt til talentsamlingen. Også ryttere som Mads Würtz Schmidt
(tempoverdensmester 2010 og Paris-Roubaix vinner for junior i år), Jay
McCarthy (tidligere juniorverdensmester) og Sean de Bie (2.-plass under
U23-Flandern) er med.
Så hvordan havnet Hoelgaard-brødrene i et slikt selskap?
– Det tok vel en uke etter at jeg vant de to kermesserittene i Belgia i april,
før Quick Step tok kontakt. Jeg holdt kontakt med en talentspeider der i en
måneds tid, og nevnte at jeg hadde en bror som også er god. Da han ble
nummer fem i juniorenes Paris-Roubaix, fattet de interesse for ham også.
– Vi har en slags policy om at dit jeg går, kommer brodern også til å gå. Vi
sykler veldig godt på lag sammen. Jeg tror faktisk vi er mer interessante
for utenlandske lag også, ettersom vi er to brødre som fungerer godt sammen.
Det spesielle med den norske kontingenten i år, var at Daniel Hoelgaard klarte
å vinne to dager på rad.
Den 4. april vant Hoelgaard fra et brudd på rundt 25 mann.
– Oscar Landa støtet halvannen kilometer fra mål. Jeg fulgte etter og passerte
ham 300 meter fra streken. Da åpnet jeg spurten, ettersom ingen av de andre
klarte å holde hjulet mitt, forteller han.
– Jeg satt i brudd med tre andre belgiere. Det var Belgia mot meg. Det var
helt tydelig. På sisterunden stoppet de opp og støtet annenhver gang. Da de
forsto at det ikke gikk, stanset de helt opp igjen, og lot meg dra inn mot
oppløpet. Fra 300 meter og inn var det en slak oppoverbakke, men heldigvis
klarte jeg å slå dem.
Dermed var interessen vekket hos det største belgiske WorldTour-laget. Det
hører nemlig med til sjeldenhetene at ryttere vinner to slike ritt på rad,
og spesielt sjelden er det med nordmenn.
– Jeg vet at om jeg gjør jobben min og kjører inn resultater, er ikke veien så
lang til U23-laget. De har fortalt oss at de ikke vil ta ryttere opp til
elitelaget før de har kjørt tre-fire år som U23.
Og dersom det ikke ordner seg i Quick Step, er en overgang til et av de norske
kontinentallagene brennaktuell for 18-åringen.
Slike talenter er selvsagt ønsket hos samtlige norske lag, men ettersom
procycling.no forstår er storlagene Team Øster Hus-Ridley og Joker Merida de
mest aktuelle.
Bare å merke seg navnene: Hoelgaard-brødrene, altså!