Rasmussen ble selv kastet ut av 2007-versjonen av Tour de France – i rittets
ledertrøye – fordi han ikke kunne gjøre rede for sine oppholdssteder i
forkant av etapperittet.
Etter at den tidligere dopingtatte Thomas Frei signerte for Christina Watches
denne uka, begynner listen å bli urovekkende lang.
Frei testet positivt på EPO foran Giro d’Italia i 2010, og kom med flere
urovekkende uttalelser i etterkant:
– Det høres kanskje dumt ut, men når man først har startet med doping, er den
eneste måten å slutte på at man blir tatt, uttalte han blant annet.
Han ble tatt for CERA-bruk etter OL i Beijing samme år. Den samme skjebnen
ventet lagkamerat Davide Rebellin. Italieneren var for øvrig i forhandlinger
med Christina Watches foran denne sesongen.
Og til dette skadebefengte laget valgte altså Frederik Wilmann å slutte seg
til etter å ha blitt fristilt fra Joker Merida etter fjorårssesongen.
Laget er nå i Norge for å sykle Rogaland Grand Prix og Glava Tour.
– Jeg synes det er rart hvor mye fokus det er rundt oss og doping, utbryter
Wilmann.
– Ta det rittet her for eksempel. Her stiller Thomas Dekker, Alessandro
Petacchi og David Millar til start. Alle er tatt for doping tidligere,
Millar er til og med tatt to ganger (under politiavhør har Millar innrømmet
at han benyttet doping i både 2001 og 2003, vår anm.) – men ingen snakker om
dette, påpeker Wilmann og presiserer at han ikke har noe personlig mot disse
rytterne.
– Om du stjeler en 1000-lapp eller en million, er man fremdeles en tyv. Men
dersom man har fått en dom, sonet den og kommer tilbake igjen, så har du
tatt straffen din. Slik er regelverket til UCI, og da bør også andre
forholde seg til det.
– Så for din del er det ingen grenser for hva slags ryttere et lag kan
signere, så fremt straffen er sonet?
– Jeg har ingen problemer med noen som helst på laget, og heller ikke andre
ryttere som kommer tilbake etter endt karantene. Det betyr ikke at jeg
støtter doping, men jeg synes det er rart at noen skal straffes så inderlig
hardt for sine handlinger i etterkant, mens andre blir tilgitt etter at de
gråter litt på TV.
Trønderen er likevel sikker på at de kommer til å prege rittet. Det er også to
av de mest tvilsomme karakterene på laget, nordmannen fester sin lit til.
– Michael fyller snart 38 år (1. juni), men han imponerer meg stadig. Selv om
det bare var snakk om Ringerike Grand Prix, vant han der, og viste at han
hadde trøkk i beina fortsatt. Det var vel ikke så mange som trodde at han
ville utmanøvrere de to ungguttene der (Sondre Holst Enger og Kristoffer
Skjerping) før spurten, flirer Wilmann.
– Stefan Schumacher er også meget god. Han sett med de aller beste hele veien
under Tour de San Luis i Argentina. Om jeg skulle satt penger på noen i
morgen (søndag), hadde det vært ham.
– Ja, det er ingenting som tilsier noe annet. Jeg har ingen grunn til ikke å
gjøre det.
– Nei, jeg gjør i grunnen ikke det. Det blir mye blest rundt oss når vi
ankommer ritt, selv om noe av det kan være negativt. Det er ikke alle
rittarrangører som tar oss like godt imot, men jeg tenker ikke så mye på
det. Man skal ikke glemme hva slags resultater ryttere som Angelo Furlan,
Michael Rasmussen og Stefan Schumacher har oppnådd. Det står stor respekt av
det, og det minner meg om at det ikke er noen hvem som helst man kjører på
lag med.
Sesongen hans fram til mai måned i år, har han lyst til å sette en solid strek
over. I Tour de San Luis slet han med høyden. 10 dager etter at han kom hjem
derfra, ble han truffet av en tilhenger under treningstur i hjemtraktene i
Sør-Trøndelag.
– Da jeg lå på bakken, trodde jeg at jeg var ferdig for sesongen. Jeg fikk
ikke til å røre foten og trodde både den og hofta var brukket, sier han.
Utrolig nok slapp han fra det hele uten bruddskader. Likevel tok det tid før
han kom seg helt tilbake etter den traumatiske treningsopplevelsen.
– Jeg kom meg igjennom Vuelta a Mexico, men det var bare så vidt. Jeg hadde
planlagt å kjøre Vuelta a Castilla y Leon med tanke på å komme i form til
Glava Tour, men jeg gravde for dypt i høyden i Mexico, og var helt ferdig
etter noen dager der nede.
– Jeg dro hjem den 23. april og trente rolig i noen dager. Under Norefjell og
Ringerike Grand Prix sprudlet jeg litt igjen, og følte meg sånn noenlunde
tilbake.
– Nå skal jeg gi bånn gass under Rogaland Grand Prix og Glava Tour, lover den
frittalende trønderen.