Under lørdagens Tyrifjorden Grand Prix viste han seg også fram fra sin beste
side. Borgersen var aktiv hele veien, og satt til slutt igjen i finalen
sammen med lagkamerat Kristoffer Skjerping, Bjørn Tore Hoem (Plussbank BMC)
og Marius André Hafsås (Ringeriks Kraft).
Tidligere har Borgersen vært enormt god på tempo, men hatt langt større
problemer på fellesstartritt. Denne sesongen har det virkelig løsnet for
mannen fra Krokstadelva.
Så hva er det egentlig som har skjedd?
– Jeg tror det er et resultat av at han kjørte en del med oss i fjor. Han
begynner å skjønne hva sykkel er og synes det gøy. Han er sterk, det har han
vist på tempo. Når han er så sterk som han har vært der, er det bare å
tilpasse seg fellesstarten også, forteller Van Oudenhove til procycling.no,
etter målgangen på Tyrifjorden GP.
Etter å ha skiftet etter rittet, og med en cola i hånda, forteller Borgersen
selv at han har gjort litt endringer i treningen.
– Jeg har kjørt mer langt gjennom vinteren. Det henger også sammen med det
mentale. Nå har jeg jobbet mer mot landeveisbiten, og lagt bort tempoen
litt. Jeg har trent for å kunne kjøre hardt i fem timer, ikke bare få en
stor motor, forteller 32-åringen.
– Jeg sitter bedre plassert i feltet. Jeg er mer foran og sparer mer krefter.
Jeg har blitt mer erfaren og står distansen bedre, forklarer han.
– Ja, absolutt. Det er mye lettere å komme seg frem i feltet og holde seg
fremme enn i fjor. Det er små ting som sammen utgjør en god helhet.
– Jeg tror han kan vinne ritt som dette. Han har gjort en veldig god jobb
internasjonalt. Hadde han hatt litt tur, ville han vært topp ti i Tour du
Loir-et-Cher, sier sportssjef Van Oudenhove.
Selv er han realistisk, og offensiv, med glimt i øyet.
– Det er vanskelig å si hvor langt jeg kan nå. Jeg håper jeg fortsetter å
kjøre bra og at jeg vokser i hvert etapperitt. Selvtillit er viktig og det
er bra å se at jeg kan være med.
– Tja, i morgen søndag? smeller det fra Borgersen.