Verdens beste syklister serverte heftig action allerede før start i årets
Liège-Bastogne-Liège. Baskiske Igor Antón presterte å velte før start og
brakk kragebeinet.
Rittet startet for alvor opp Côte de la Redoute. I den heftige stigningen nær
Phillipe Gilberts fødested sendte BMC-kapteinen hjelperytterne sine i front
og satte i gang hardkjøret.
Tejay Van Garderen og Mauro Santambrogio kjørte steinhardt i en heftig finale
hvor bare de aller sterkeste maktet å være med.
Stjerneryttere som brødrene Schleck og Alejandro Valverde klarte ikke henge
med på BMCs heftige fart opp Côte de la Redoute.
Fränk Schleck, Alejandro Valverde og vår egen Lars Petter Nordhaug var blant
rytterne som måtte gi tapt grunnet Nibalis rykk.
Nibali støtet ned fra den harde stigningen og opparbeidet seg raskt en stor
luke. Italieneren brukte dog for mye av kreftene i det modige forsøket.
For bak jaget storfavoritten Joaquim Rodriguez sammen med Astanas Maksim
Iglinskij.
De fleste forventet at Rodriguez skulle si takk og farvel til den langt mindre
meritterte kasakhstaneren, men Iglinskij ville det annerledes.
– Det var overraskende for meg at jeg kunne hente Nibali. Jeg kunne se at han
slet og angrep fordi jeg så at han var ferdig, sier Iglinskij etter
karrierens utvilsomt største seier.
Iglinskij kunne sykle over målstreken med hendene over hodet og kopierte med
det Kasakhstans store sykkelhelt Aleksander Vinokourov.
Astana, som også er Iglinskijs hjemby, tok også tredjeplassen ved Enrico
Gasparotto.
– Laget har vært utrolig sterkt denne uken, mener Iglinskij.
– Vi visste vi kunne gjøre det bra, men å vinne to av klassikerne er
fantastiske, fortsetter han.
Vinokourov har vunnet monumentet ved to anledninger, i 2005 og 2010, og har
endelig blitt avløst som landets store sykkelidol. Kasakhstan har fått ny
helt.
Liège-Bastogne-Liège har alltid vært et ritt for de aller, aller tøffeste
rytterne i sykkelfeltet.
– Rent fysisk, er dette antageligvis den tøffeste klassikeren: bakkene er
lange, de fleste også ganske bratte, og rytterne møter dem med en
deprimerende frekvens de avsluttende kilometerne, har det britiske
sykkelmagasinet Cycling Weekly skrevet om rittet.
Med konkurrenter som Milano-San Remo og Paris-Roubaix sier ikke det rent lite.
«La Doyenne», eller «den eldste damen», ble arrangert for første gang i 1892.
Den første rytteren som taklet det som kanskje er det tøffeste en syklist kan
utsette seg for på én dag var Léon Houa. Belgieren er en legende i Liège.
I 1892 og -93 var det et ritt for amatører. Houa vant med tjueto minutter
første gang, og økte til halvtimen året etter.
I 1894 var Houa blitt profesjonell, og han skulle forsvare tittelen mot de
aller beste. Blant dem Maurice Garin, som skulle vise seg å vinne tidenes
første Tour de France i 1903.
Houa vant igjen, men bare med syv minutter.
Ettersom rittet ikke ble arrangert på fjorten år er det naturlig at Houas
rekord ble stående en stund. Og til dags dato har bare to syklister vunnet
flere utgaver enn Houa.
Moreno Argentin tok sin fjerde seier i 1984. Han har sine klare oppfatning om
hvilke ryttere som kan vinne klassikeren.
Italieneren vant tre strake ritt fra 1985 til 1987, akkurat som Léon Houa over
hundre år tidligere.
Côte de la Redoute er en av stigningene rytterne må takle i
Liège-Bastogne-Liège. Den 2,1 kilometer lange bakken med en gjennomsnittlig
stigning på 8,4% kan avgjøre rittet.
– La Redoute (en av mange harde bakkene rittet, vår anm.) er som Mur de Huy på
den måten at man kjøre den i høy fart i front av hovedfeltet. Den stiger 14
eller 15 prosent og kommer etter 220 eller 230 kilometer, man trenger ikke
være et geni for å resonnere seg frem til hvor tøft det er.
– Mange ryttere tror at man skal angripe i den hardeste delen av bakken, det
er feil. I realiteten gjør du mest skade på den flatere seksjonen av den, er
Argentins råd til rytterne som skal sykle monumentet.