41-åringen har syklet (og fullførte) rittet hele 16 ganger, og i 2001 gikk han
helt til topps på velodromen nord i Frankrike.
procycling.no fikk et eksklusivt intervju med 41-åringen fra Lobith på
fasjonable Hotel Messeyne i sykkelbyen Kortrijk. Da ba vi ham plukke ut de
tre rytterne som står på podiet etter søndagens Paris-Roubaix.
– Åh, det er veldig vanskelig. Tom Boonen er den store favoritten, men rittet
kan bli annerledes ettersom Fabian Cancellara ikke er med. Jeg sier ikke det
her bare fordi du er norsk, men jeg tror det kan bli to nordmenn på podiet
søndag. Thor kommer til å være veldig god, men jeg håper selvsagt at Edvald
tar ham i spurten og går helt til topps, sier Knaven til procycling.no.
Sammen med landsmannen Steven De Jongh, utgjør Knaven direktørkorpset som
trolig har best kjennskap til brosteinsklassikerne i det internasjonale
sykkelmiljøet.
Etter en kort gjesteopptreden som leder i Milram, ble han brakt rett inn i
støtteapparatet til det britiske storlaget.
Med unntak av BMC-veteranen George Hincapie, er det få andre som kan matche
Knavens erfaring fra det tøffe brosteinsrittet.
– Det kan være et veldig smertefullt ritt, men det kan også være veldig fint.
Men du må du ha gode bein og være på riktig sted til riktig tid. Det er
veldig stor forskjell på å være en rytter bak i feltet, og helt der framme.
Det er en annen verden, forteller han.
Under kan du lese Knavens tanker om Edvald Boasson Hagens utvikling som
klassikerrytter, hans manglende rutine og hvordan det er å bli kjørt av
lasset under Paris-Roubaix.
– Han fikk et slags gjennombrudd under Flandern rundt. Edvald har hatt
problemer i forkant av klassikerne tidligere. Han har mistet Flandern rundt
og Paris-Roubaix de siste årene. Derfor var vi også veldig fornøyd med
innsatsen hans forrige helg. Vi hadde tro på ham, derfor satte vi også laget
foran for å få ham opp igjen etter velten på Paterberg. Uten den velten tror
jeg han kunne vært med helt inn sammen med Boonen, Ballan og Pozzato. Han
hadde beina og han følte seg bra.
– Edvald har også lagt ned mye arbeid i å bli kjent med løypene og kunne de
forskjellige stedsnavnene. Han er veldig motivert for å gjøre det bra i
disse rittene, og det inkluderer Paris-Roubaix.
– Jeg tror han kan gjøre begge deler. Jeg tror han kan gjøre som Tom Boonen,
og få til begge deler. Den nye Flandern-løypa passer ham nok enda bedre. Det
er lettere når man får de samme bakkene flere ganger. Finalen i Belgia er
også bedre for Edvald, enn den gamle. Han viste også under E3-Harelbeke og
Gent-Wevelgem at han er en veldig god klassikerrytter. Han passer veldig
godt til disse rittene.
– Det kan være viktig, men det er ikke det viktigste. Det er i hovedsak gode
bein som gjør at du vinner rittet. Jeg tror også man lærer mye av å
mislykkes også.
– Når man kjører rittet for første gang, er man for ivrig. Da bruker man mye
energi i områder av løypa hvor det er helt unødvendig. Man tenker at 100
meter til ute i vinden er uproblematisk, men til slutt får man svi for
dette. Da klarer man ikke å følge hjulet til ham foran deg.
– Man er nødt til å finne ut av dette selv. Du kan godt tenke at rittet er
flatt og at du er god på brostein, men når kreftene er slutt, er alt over.
Det er enklere når du ligger på hjulet til noen, men når du blir frakjørt,
stopper alt opp. På en vanlig vei vil sykkelen fortsette å trille i 30
kilometer i timen. På brostein er man nødt til å presse på hele veien, hvis
ikke står man stille. Jeg opplevde det noen ganger selv og lærte av det.
– Jeg tror ikke det er en stor ulempe for Edvald nå. Han kjenner løypa ganske
godt nå. Han kjørte igjennom den to ganger i forrige. Han har folk som Juan
Antonio Flecha, Mathew Hayman og Jérèmy Hunt rundt seg. Vi (Knaven og Steven
De Jongh) er også med i bilen. Vi kommer til å fortelle ham at han må spare
så mye energi som mulig. Dersom han kjører smart, vil han være der i
finalen.
– Og er han først der, vet han hva han skal gjøre. Han er en vinner og er nødt
til å følge instinktene sine. Han ser hvem som er best, og på brostein
følger man bare den sterkeste rytteren. Når du kommer til den siste harde
brosteinsseksjonen i Carrefour de l’Arbe, er det mann mot mann. Der må man
bare ligge på hjul, og klarer man ikke det, er man ferdig. Dersom Tom Boonen
går til på den siste seksjonen, må man bare følge ham. Det er på det punktet
det er viktig at man kjenner løypa også. Man må vite at det kommer et
enklere parti etterpå og at man skal svinge til venstre. Når man først
mister en hjullengde eller to på brostein, er det nesten umulig å tette
luka.
– Det meste går greit foran. Man lider og kjenner smerte, men det er enklere
enn å være bak. Der er man bare sliten og det føles som et helvete.
– Utfordringen med brostein er at man ikke klarer å holde følge når man går
tom for krefter. På vanlige veier kan man klare det, men det går ikke på
brosteinen i Paris-Roubaix.
– Jeg overlevde nok fordi jeg ikke var gal. Jeg kjørte kanskje litt forsiktig.
Jeg veltet en gang og punkterte et sted mellom 5 og 10 ganger i løpet av
mine deltakelser. Jeg tror man kan holde seg unna mye trøbbel ved å kjøre
fokusert og kjenner løypa godt. Man må vite hvor man skal holde til høyre og
hvor man skal holde til venstre. Da kommer man seg lettere igjennom til
Roubaix.
– Jeg er en heldig mann som vant Paris-Roubaix, men jeg vant ikke fordi jeg
var heldig den dagen. Det var et skikkelig regnværsritt. Folk sier at det
var en av de hardeste utgavene av rittet, men slik føltes det ikke for meg
ettersom jeg hadde en superdag på sykkelen. Man vinner ikke i Roubaix på
grunn av flaks. Man kan kanskje vinne et kermisseritt eller et
kriteriumsritt på grunn av flaks, men ikke et så stort ritt.
– Da er Boonen nødt til å prøve å kjøre fra ham, og klarer han ikke det, er de
nødt til å sprinte om seieren.
– Ja, det kan jeg godt se for meg. Det samme gjelder Peter Sagan, men Edvald
er en bedre temporytter. Begge de to kan både klatre og spurte. Jeg mener
Edvald er den aller beste klatreren blant sprinterne. Det er ting vi
fremdeles ser på: Hvilken vei skal han gå? Han kan sprinte, han kan
kjøre tempo, han kan sprinte i motbakke og er ganske god i fjellene. Han kan
gjøre nesten alt.
– Edvald er fortsatt ung og derfor er det viktig at han nå får sin første
sesong hvor han er helt frisk og får kjøre alle klassikerne. Han trenger å
være på sitt beste i disse ukene, for å se hva han kan få til. I mine øyne
er han lagd for klassikerne.