Da han forhandlet fram en overgang i august i fjor, var det omstridte Andrej
Tschmil som satt på den andre siden av bordet.
Lite visste Stavanger-gutten om endringene som var planlagt i det russiske
storlaget.
– Det var litt mer «mafia» der da jeg var der nede, sier Kristoff til
procycling.no.
– Eller kanskje ikke mafia, men det var i hvert fall stilige dresser, dyre
Mercedeser og folk som pratet russisk med tolk. Det så mer kult ut, enn det
var skummelt, korrigerer han.
– Jeg visste ingenting om dette før et par uker etterpå. Jeg synes det er
positivt og det passer meg godt at laget er blitt mer internasjonalt, sier
24-åringen.
Etter hvert ble også Oscar Freire (tidligere VM- og Milano-Sanremo-vinner),
Denis Mensjov (tidligere vuelta- og girovinner) og Angel Vicioso
(etappevinner fra Giro d’Italia) klar for laget.
Spanjolen, som går under kallenavnet «El Gato» (spansk for katten), har vunnet
vårklassikeren hele tre ganger tidligere.
– Det er en god lærdom å se hva han gjør foran et slikt ritt. Han har vunnet
tre ganger før, så han vet hva som skal gjøres. Man må prøve å suge til seg
så mye som mulig og se hva han gjør som kanskje ikke andre gjør.
– Foreløpig har jeg bare bodd på rom med ham en natt, og da sov han, så da
gjorde jeg også det. Jeg har ikke sett noe spesielt foreløpig. Det er ikke
noe hokuspokus, men det er sikkert småting. Jeg spurte litt om hvordan han
trente, men han har tatt det rolig etter Tirreno-Adriatico som de fleste
andre har gjort.
Den spanske veteranen, som allerede har bestemt seg for å legge opp etter
sesongen, stilte villig opp på bilde og kunngjorde at «formen var OK».
Mer ønsket vi ikke å forstyrre ham dagen før dagen, men flere har merket seg
at 36-åringen viste seg fram under forrige ukes Tirreno-Adriatico.
– Ja, nå husket jeg det. Man har også Oscar Freire. Han er alltid med der
framme, påpekte Philippe Gilbert under BMC Racings pressetreff i Milano
torsdag.
Spanjolen er rett og slett uavskrivelig i det største rittene.
Hos BMC Racing valgte de likevel å satse på andre ryttere i midten av mars
måned.
– Jeg varslet BMC om at jeg gjerne ville kjøre rittet begge årene jeg var der,
men de sa at jeg ikke var god nok. Jeg spurte i år også, og fikk lov til å
kjøre det. Jeg fortalte at jeg aldri hadde kjørt rittet før, men at jeg tror
det er et ritt som kan passe meg godt i framtiden. Jeg er her litt som
læregutt, men jeg skal prøve å gjøre mitt beste.
Den tidligere storsprinteren har selvsagt også vunnet i Sanremo.
– Han har vært med mye på treningssamlinger, og jeg snakket med ham om rittet
i dag, også. Han sa at det nok ville bli vanskelig for meg i morgen. Det er
et veldig spesielt løp. En skikkelig thriller med mye taktikk. Det er folk
som ikke vil jobbe, og som vil spare seg mot slutten.
I grell kontrast til Zabel, har Kristoff ikke kjørt gjennom løypa én eneste
gang.
– Jeg kjørte jo Paris-Nice, og ikke Tirreno-Adriatico, så nei: Jeg har ikke
kjørt den. Det er kanskje litt dumt, men man ser også på spenningen i feltet
når det begynner å nærme seg viktige partier.
– Jeg tror nok egentlig ikke det i år. Det er nok litt for tøft i og med at
jeg ikke har kjørt løypa før, heller. Det er nok en ganske spesiell inngang
til bakkene, så man bør kanskje kjøre dem et par ganger først. Man stiller
til start, og man har lyst til å vinne. Det er vel ikke null prosent sjanse
i hvert fall.
– En liten sjanse er det selvsagt der. Hovedsakelig er jeg der for å lære og å
hjelpe til. Jeg har lyst til å kjøre bra og få en så bra plassering som
mulig.
Desto viktigere er det kanskje at unge Kristoff har kommet inn i et svært
drevent selskap når det gjelder å vinne sykkelritt. Noe han vil nyte godt av
i framtiden. Mange snakker ofte om uflaksen til Kristoff, men nå har han
kanskje vært litt heldig, likevel?
– Når jeg ser tilbake på det nå, var det i hvert fall et helt riktig valg. Jeg
trives godt i Katjusja og blir tatt godt vare på. Dessuten får jeg kjøre
løpene jeg har lyst – og bo i Norge. Det var også et problem i BMC,
avslutter Kristoff.