Landevei, sykkelcross, terreng eller bane.
Råsterke Marianne Vos dominerer alle disipliner på kvinnesiden.
Nå viser det seg at hun også har mer kraft i pedaltråkket enn flere av sine
mannlige kolleger i Rabobank.
Blant dem, Pieter Weening. 30-åringen hadde nok krefter til å vinne den femte
etappen i Giro d’Italia. Han tok også ledetrøyen fra Marco Pinottis skuldre,
etter å ha ankommet målseilet i Orvieto åtte sekunder før blant andre
Alberto Contador, Vincenzo Nibali og Michele Scarponi.
Sjefen på Rabobanks damelag, Jeroen Blijevens, kan likevel avsløre at deres
største stjerne produserer mer watt i tråkket enn flere av guttene.
I 2008 ble hun både verdens- og olympisk mester på bane. Hun ble nederlansk
mester på landeveien, vant La Flèche Wallonne og ble nummer to i VM i
landeveissykling.
Året etter ble hun verdensmester i sykkelcross, nederlandsk tempomester,
nummer to i damenes Flandern rundt og tok nok en andreplass i VM (landevei).
I fjor tok hun utrolig nok sitt femte VM-sølv på rappen på landeveien. Som
plaster på såret ble hun både nasjonal- og verdensmester i sykkelcross, tok
VM-tittelen på bane og vant Giro d’Italia og La Flèche Wallonne.
– Hun er veldig dominerende. Litt som Philippe Gilbert, men hun er vel enda
bedre i sin klasse. Noe av det skyldes nok at det er smalere i toppen av
damesykling også, sier Karl Lima i Team Hitec Products UCK.
Han begrunner ønsket med frykt for manglende motivasjon i årene som kommer.
– Jeg tror ikke det blir noe problem for Marianne i 2012, ettersom både OL i
London og VM i Limburg venter, men det kan bli et problem i årene som
kommer.
– Det ligner ikke henne å si at hun ikke hadde det morsomt, slik hun gjorde
etter det nasjonale mesterskapet i sykkelcross forrige helg. Derfor må vi må
passe at hun ikke mister motivasjonen, forteller Blijlevens til
wielerland.nl.
Tittelen var for øvrig hennes 11 seier på rad (i 2011 og starten av
2012-sesongen, vår anm.).
– Hele ideen høres kul ut. Hos oss har Sara Mustonen (svensk rytter) kjørte en
sesong i herreklassen under svenske cupritt. Motivasjonen var å få tøffere
matching, ettersom nivået på damesiden ikke var godt nok. Sara fullførte
rittene og klarte å følge med hovedfeltet inn, forteller sykkelsjefen.
– Jeg tror ikke hun vil gjøre det særlig godt i den sammenhengen, men det
kommer selvsagt an på hvilket nivå og hva slags ritt hun skal kjøre. Jeg
tror mer det blir en slags gimmick, og det skal bli spennende å se hva hun
kan få til.
– De fleste som er såpass gode, er i Thor Hushovd-alder. Det vil si at de har
passert 30 og har utviklet styrke og utholdenhet over tid. Marianne er kun
24 år, og måten hun dominerer på forteller alt om hvor unik hun er. Hun er
egentlig god på alt, og er kanskje svakest på tempo. Likevel er hun blant de
beste der også. Hun har et voldsomt rykk, er en veldig god spurter og
klatrer omtrent like godt. Det er en sjelden kombinasjon, påpeker Lima.
24-åringen tok da det som – utrolig nok – er hennes eneste VM-tittel på
landeveien.
Under Giro d’Italia dominerte hun voldsomt, og har i tillegg til det trukket i
trådene slik at lagvenninnen Annemiek van Vleuten har vunnet en rekke ritt
denne sesongen.
Dersom hun skulle vinne både OL og VM denne sesongen, tror altså sjefen hennes
at hun er moden for enda større utfordringer:
– Jeg tror det vil hjelpe henne å konkurrere i noen av de mindre rittene på
herresiden. Det vil holde henne i utvikling. Jeg tror hun kan bli mye bedre.
Sammen med mannfolkene, tror jeg hun kan heve prestasjonene sine til et enda
høyere nivå, mener Blijlevens.
Dersom man sammenligner med noen av de norske guttene, lå Kurt Asle Arvesen på
93 i 1997, Edvald Boasson Hagen testet 86,4 (hos HTC-Columbia i 2008) og
Lars Petter Nordhaug har notert 86.
For å sammenligne med noe mer nærliggende, har Marit Bjørgen oppnådd 75,
Kristin Størmer Steira 80, mens Therese Johaug testet 73 allerede som
18-åring. Hun har nok testet høyere etter det, men langrennssjef Åge
Skinstad har valgt å holde testresultatene hemmelige de siste årene.
Marianne Vos har også produsert 6,63 watt per kilo i tråkket, noe flere av
hennes mannlige kolleger i Rabobanks WorldTour-mannskap sliter med å matche.
– Det hadde vært veldig artig å se henne konkurrere i gutteklassen, utbryter
Strøm Solli.
Hun får likevel ikke bakoversveis av testresultatene.
– 72,8 i VO2-maks er høyt, men det er ikke eksepsjonelt om du sammenligner med
kvinnelige utøvere i andre utholdenhetsidretter. Uten at jeg sitter på
tallene, vil jeg tror at veldig mange av langrennsløperne plasserer seg
mellom 70 og 80, sier Strøm Solli til procycling.no.
– Det er høyt til å være dame, men ikke ekstremt. Flere av de mannlige
utholdenhetsutøverne ligger på seks liter i oksygenopptaket.
– Jeg vil tro at hun vil slite når det flater ut litt. I tempodisiplinen skal
hun nok få kjørt seg. I motbakkene vil hun profittere på vekten, så der tror
jeg hun vil henge med i vært fall et godt stykke oppover. Det kommer også an
på hva slags terreng man møter. Therese Johaug slår mange av sine mannlige
kolleger oppover den siste bakken i Tour de Ski. I sykkelsporten vil man
også profittere på at man kan ligge bak konkurrente og utnytte dragsuget.
Dermed kan en rytter som kanskje ikke er like god til å klatre, klare å
komme seg over toppen og likevel ha en sjanse til å vinne spurten.
– Jeg testet 61 en gang, men jeg var jo langrennssprinter de luxe. Jeg husker
en speaker uttalte en gang at jeg var «sprinteren som aldri lyktes i lange
løp». Da sto jeg på startstreken og skulle ut og gå tremil. Det var ikke så
veldig motiverende, svarer hun.