At sykkelsporten har slitt med store problemer, både etisk, dopingmessig og
organisatorisk er det ingen som benekter.
Men det er svært få, om noen, idretter som har tatt kampen mot doping like
seriøst som sykkelsporten.
Sykkelverdensmester Mark Cavendish er kjent for å snakke rett fra levra. Når
han nå snakker ut om kampen mot dopingen i et britisk TV-program er han ikke
nådig mot resten av idrettsverdenen.
– På de tre siste årene har jeg hatt 60 dopingtester i året. Jeg var den mest
testede utøveren i 2009/10.
– Det er ikke så mange positive tester i andre idretter. Eller er det?
– Man kan ikke si at ingen i andre idretter jukser. Du kan ikke si at ingen
jukser i livet. Folk jukser i alle aspekter av livet; underholdning,
forretninger, politikk og idrett. Overalt hvor penger blir tjent kommer folk
til å jukse, hevder briten.
Sykkelsporten har gått gjennom en tung periode fra 1998, da dopingproblemet
virkelig kom for dagen i forbindelse med Festina-skandalen.
– På grunn av hva folk har gjort i fortiden, så vil ikke sykkelsporten ha det
igjen.
Verdens mestvinnende syklist de siste årene er også mektig lei av stempelet
sykkelsporten har fått.
– Folk sier: «Å se, det har vært en positiv test i sykkelsporten.»
– Det er fordi de gjør noe for å ta dem, er 26-åringens kontante svar.
Og om det er så, er det ikke vanskelig å forestille seg lignende ting i andre
idretter, der det er langt mer penger og prestisje inne i bildet.
Cavendish peker på at sykkelsporten har gjort mye for å renske opp i egne
rekker.
– Når de tar dem (doperne, journ. anm.) bryr de seg ikke om imaget til
sporten, de bryr seg om å lage en renere og mer rettferdig idrett, til
eksempel for alle andre.
– Jeg er kanskje naiv, men jeg tror ikke det. Jeg har kjørt ritt med disse
gutta hver dag og siden jeg startet som proff i 2005 har jeg merket en stor
forskjell (til det bedre), sier Cavendish.
– Det er ikke folk som gjør umenneskelige ting som Ricardo Ricco nå. Det er
større grupper til mål og alle «krabber over mål». Ingen slår tilbake,
friske som en fisk, dagen etter.
Samtidig er han provosert over folk som fremdeles ikke tar jobben han legger
ned på alvor.
– Det er en skikkelig hard sport. Det er frustrerende når vi jobber så hardt.
Jeg sykler 50 000 kilometer på et år. Jeg trener og under halvparten er
ritt, så jeg gjør resten på trening for å være så god som jeg er.
– På tross av dette sier folk: «Sykkelsporten er bare doping». Nei, det er den
ikke. Det river meg i stykker. Det går virkelig inn på meg, avslutter
Cavendish om temaet.