En av årets mest overraskende overgangsfeider sto om en iransk 30-åring fra
Tabriz Petrochemical.
Mehdi Sohrabi var nemlig i ferd med å legge en strålende sesong bak seg.
Han vant den andre etappen under Tour of Taiwan, og vant sammenlagtseirer i
Iran, Malaysia og Aserbajdsjan. Desto viktigere: Poengene iraneren plukket
med seg på den asiatiske rankingen, vil også slå ut på den europeiske.
Vips! Så var Sohrabis en av de heteste rytterne når fortvilte europeiske lag
kjempet om lisens på verdenstouren.
– Først oppsto kontakten mellom Ag2r-La Mondiale via mitt nasjonale forbund.
Deretter ble det formidlet kontakt mellom Geox-TMC og meg, via en agent. Jeg
vurderte de to alternativene, før utstyrsleverandøren min lurte på om jeg
ikke heller skulle gå til Lotto-Belisol, forteller han til det franske
nettstedet.
I Tabriz Petrochemical har han nemlig syklet på en Ridley Noah de siste to
årene.
Ridley er også utstyrsleverandør for det belgiske laget. Paradoksalt nok
sikret Lotto-Belisol ny lisens på grunn av Sohrabis signatur.
– Jeg har alltid hatt et godt forhold til belgiske ryttere. Jeg har møtte Eddy
Merckx flere ganger, og han er en skikkelig gentleman. Jeg har også kjørt
Tour of Qatar flere ganger. Hvert år har Tom Boonen vunnet omtrent alt som
er. Han er også en svært hyggelig type.
– Jeg trente med Eric Vanderaerden (tidligere belgisk sprinter, vår anm.) i
Iran, i forkant av ungdoms-OL. Han fortalte meg alltid at jeg var bygd for
brosteinsklassikerne. Og nå fikk jeg plutselig sjansen til å kjøre med
ryttere som André Greipel, Jurgen Van den Broeck og under Marc Sergeants
ledelse, forteller Sohrabi.
Han er nå på plass i Belgia etter at det ordnet seg med visum og
oppholdstillatelse i landet.
– Jeg tror alle ryttere drømmer om å sykle Tour de France, men jeg har alltid
drømt om å starte i Flandern rundt.
Overgangen til den asiatiske touren til belgiske klassikere, vil selvsagt være
stor.
– Jeg forventer meg at snittfarten per time er høyere i Europa. Jeg vet også
at feltet er mye større og at man sykler i mer tekniske løyper.
– Og så har man temperaturen. Den kommer til å være lavere enn det jeg er vant
til i Asia, men det passer i grunnen godt. Jeg vet at jeg er nødt til å
utvikle meg ytterligere som rytter, dersom jeg skal klare å hevde meg mot de
beste rytterne i verden under vanskelige forhold, avslutter Sohrabi.