Thor Hushovd var en ettertraktet mann i sommer. Omtrent alt som fantes av
profesjonelle sykkellag jaktet underskriften til Grimstad-gutten.
Til slutt var det stjernespekkede BMC som trakk det lengste strået. Enkelte
hevet øyenbrynene noe over valget til Hushovd. Rett og slett fordi laget er
proppfullt av stjerner.
Cadel Evans var allerede på kontrakt med laget. Australieren er som kjent
regjerende vinner av Tour de France. Dermed kommer han til å legge beslag på
kapteinsbindet i Tour de France. Hushovd blir hjelperytter.
Fra før har også BMC Greg Van Avermaet i stallen, som har mange av de samme
egenskapene som Hushovd og Gilbert
Så hvorfor valgte da Hushovd BMC?
procycling.no gikk rett på sak:
– Det der er litt feil, slår Hushovd fast overfor procycling.no.
– Jeg har ofte hjulpet lagkamerater, det gjør jeg ofte. Men det har selvsagt
vært på dager der jeg ikke selv kan vinne. Det som er forskjellen nå er at
jeg skal kjøre på lag med den regjerende vinneren av Tour de France. Jeg
tror han er motivert og kapabel til å vinne igjen. Da må jeg bare stikke
fingeren i jorden og være klar til å hjelpe til, sier Hushovd.
Mye klaffet for spanjolen i 2008 og han syklet også en knalltøff giro i
forkant av 2009-utgaven av touren.
Hushovd virker å ville støtte opp langt mer om Evans, enn han gjorde for
Sastre.
– Når man er på et så stort lag som jeg er nå, må jeg ofre noe. Hvis du ser
tilbake på karrieren min har jeg aldri syklet med så store stjerner før,
sier Hushovd.
Og han har selvsagt helt rett.
Akkurat på dette punktet er verdensmesteren fra 2010 klokkeklar.
– Jeg synes det er motiverende å kjøre med store stjerner, forteller Hushovd.
Og det er det som er nøkkelen for nordmannen, som er på vei inn i sluttfasen
av karrieren. Han har stort sett fått gjøre som han vil siden han ble proff.
Nå søker han konkurranse for å øke motivasjonen.
– Hadde jeg gått til et mindre lag hadde jeg blitt enerådende kaptein. Det er
ikke der jeg har lyst til å være. Jeg vil bli matchet og motivert hele
tiden. Når jeg står på start med Gilbert er jeg nødt til å skjerpe meg. Da
blir jeg bedre. Jeg ser ikke på dette som noe problem, analyserer Hushovd.
Videre påpeker han rollefordelingen, som er godt kjent fra før.
– I de mindre rittene i Belgia kommer vi til å ha det gøy begge to og være med
i finalene. I Milano-San Remo kan Gilbert støte på Poggio og jeg kan vente
på spurten. Gilbert er smart nok til at han vet at jeg slår han i en spurt
uansett. Det blir det samme i Flandern. Han kan kjøre ifra og jeg kan sitte
å vente på finalen, avslutter Hushovd til procycling.no.