Rankingsystemet i internasjonal sykkelsport er utskjelt av de aller fleste i
miljøet. Det finnes et vell av forskjellige rangeringer, som danner grunnlag
for VM-kvoter, OL-kvoter og på hvilket nivå de profesjonelle lagene skal
sykle.
Minst like komplisert er reglene som danner grunnlaget for hvilke lag som skal
få kjøre i sykkelsportens «første divisjon».
Kort forklart er det de 15 lagene med flest poeng på en, i utgangspunktet
hemmelig, ranking pluss tre av lagene fra 16. til 20. plass.
– Jeg synes generelt at systemet er helt feil. Det burde vært poeng på mange
flere løp, forteller Hushovd til procycling.no.
I prinsippet deles det ut poeng på nesten alle sykkelritt på den
internasjonale kalenderen, men det er i bunn og grunn kun WorldTour-rittene
som gir så det monner.
Samtidig kan amatører som kjører de største U23-rittene raske med seg en god
slump med poeng.
Hushovd er også oppgitt over hvordan UCI vekter rittene.
– Det er helt feil at UCI plutselig gir et ritt som Tour of Beijing
WorldTour-status. Man får like mange poeng der som i store, tradisjonsrike
og harde ritt i Europa. Det blir helt feil opplegg hele veien, lyder det fra
den kommende BMC-rytteren.
Et par lag har så mange ryttere på kontrakt, at de bryter UCIs reglement
dersom de ikke får WouldTour-status.
– Lagene burde visst på hvilket nivå de skal sykle neste år nå. Det går ut
over rytterne slik det er nå. Det er mange som venter og venter, men som
ikke får kontrakt noe sted.
Forskjellen var at lagene da beholdt plassen, selv om rytterne som hadde tatt
poengene dro. Nå om dagen forsvinner poengene ved en god sportslig sesong
til det laget som en rytter går til.
Hushovd likte hvordan det var før.
– Jeg synes det var fornuftig den gangen. Da kvalifiserte lagene seg for det.
Samtidig ser har positive sider ved dagens system.
– Slik det er nå er det mye lettere for nye lag å etablere seg, sier han.
Og det har han helt rett i. Nå kan man kjøpe seg innpass direkte inn blant de
store lagene, mens med det gamle systemet ville man blitt nødt til å stole
på frikort til de største rittene.
Amerikaneren har åpenlyst kritisert dagens system ved flere anledninger. Hans
forslag til løsning er enkel. Bytter en rytter lag, får han kun med seg
halvparten av poengene.
Slik vil lag som for eksempel har hatt en ung og fremadstormende rytter på
laget, kunne beholde poengene han har kjørt inn, når rytteren fortsetter
karrieren på et lag med større budsjett.
– I utgangspunktet synes jeg dette er en god idé, proklamerer Hushovd, uten å
utdype svaret noe mer.
Hushovd ser både positive og negativer sider ved dette, og er dermed
ambivalent til problemstillingen.
– Det kan jo slå begge veier. Det er jo spennende at de kan få en mulighet,
men det er også helt feil at de kun blir kjøpt for poengene. Det er jo ikke
sikkert de er gode nok. De kan få muligheten i ett eller to år, til de har
mistet poengene. Lagene kjøper en verdi der og da, og etterpå har du ikke
bruk for rytteren du kjøper. Jeg synes det er fint at slike ryttere kan få
en sjanse, men det blir på helt feil grunnlag, slår Hushovd fast.
Det virker dog å ha blitt enda verre i kjølvannet av dagens «poengpolitikk».
Thor Hushovd fikk på mange måter smake på akkurat det, da han ble vraket til
Spania rundt tidligere i høst.
– Jeg vet faktisk ikke helt hvorfor jeg ble vraket, men det kan jo ha vært en
del av det, sier Hushovd.
Samtidig er han snar med å understreke han poengpotensialet hans var langt
større i det programmet han faktisk kjørte.
– Alle vet at jeg kan ta flere poeng i Hamburg og Plouay. Med topp uttelling
der hadde jeg fått mye mer, enn ved en etappeseier og noen fine plasseringer
i Spania, avslutter han om temaet til procycling.no.