2011 var sesongen hvor norske sykkelfans skrek seg hese av glede. Spesielt
under Tour de France opplevde norsk sykkelsport dager vi sent vil glemme.
Derfor synes vi i procycling.no at det passer godt å varme seg med disse ti
norske høydepunktene fra sesongen som har vært, nå som vinterkulden kommer
nærmere og nærmere:
2011 ble Arvesens siste sesong på sykkelsetet, og det visste norske fans å
markere. Under Grimstad Sykkelfestival stilte han for siste gang opp med
startnummer på ryggen i et norsk ritt. Ledet av en sprudlende Christian
Paasche startet publikum en taktfast hyllest av Arvesen; «Ett år til, ett år
til». Slagordet spredte seg utover hele bryggen i Grimstad og langt ut i
resten av løypen, og varte i flere runder.
– Det var rørende, erkjente Arvesen da han trillet over målstreken.
Det er ingen tvil om at det norske sykkelpublikumet vil savne Arvesen når
2012-sesongen drar i gang, og i Grimstad (og under sykkel-VM i København)
fikk de markert akkurat det.
Et stort brudd gikk tidlig i rittet, hvor de fleste norske kontinentallag var
representert. Alexander Kristoff var den eneste proffen som snek seg med i
bruddet. Resten av rittet ble en kamp mellom bruddet og hovedfeltet. Hadde
Team Sky og Thor Hushovd med sine hjelpere i Plussbank Cervélo kontroll?
Tidvis virket det slik, men til slutt ble det klart at kampen sto mellom
Vegard Stake Laengen og Alexander Kristoff.
De to var de sterkeste i bruddet, og er begge talenter som de neste årene skal
bære den stadig større norske sykkelinteressen på sine skuldre. Stake
Laengen prøvde så godt han kunne i bakkene, men klarte så vidt ikke å riste
av seg Kristoff. I spurten var BMC-rytteren selvsagt sterkest. Det var et
ritt som tydelig viste at vi har en ny generasjon med sterke ryttere på vei
opp og frem. Samtidig var det en seier for offensiv sykling.
– Dette er min første seier i BMC-drakta, det smakte utrolig godt. Jeg har
ventet lenge på dette, sa Kristoff etter seieren.
På toppen av det hele kom nyheten om at Vegard Stake Laengen hadde skrevet
under en kontrakt som binder han til det fremadstormende amerikanske laget
Team Type 1. I et sykkelår hvor vi nordmenn har hatt mer enn nok å glede oss
over er det ekstra godt å se at fremtidens stjerner også begynner å bevege
seg ut i verden. I Vegard Stake Laengen har Norge et nytt stjerneskudd som
garantert kommer til å by sykkel-Norge på flere store øyeblikk i årene som
kommer.
Også sportslig var det et godt norsk mesterskap. Ikke bare kjørte Boasson
Hagen inn Norges fjerde beste VM-resultat noensinne, også i U23-klassen og
ikke minst blant juniorene var Norge godt med. Vi kan spesielt trekke frem
Daniel Hoelgaards flotte sjuendeplass i juniorrittet. Det var tidenes norske
resultat i junior-VM. Ingen tvil om at det gror godt i norsk sykkelsport.
Etter å ha blitt snytt for seieren i den tyske klassikeren i fjor av Tyler
Farrar, var det ingen tvil i år. Denne seieren skulle bare nordmannen ha, og
da ble det slik. Sky-rytteren hang med i første gruppe over de tøffe
bakkene, og i spurten vant han lett som bare det. Det er ikke hver dag
nordmenn vinner klassikere/World Tour-ritt, så denne søndagen var absolutt
en av årets store sykkeldager. Den ble ikke noe dårligere av at Kristoff
også hang med i første gruppe.
De neste dagene ble en blanding av et smertehelvete og en triumfferd for
Hushovd. Først hjalp han lagkamerat Tyler Farrar til en etappeseier, før han
sjokkerte en hel sykkelverden ved å henge med verdens beste klatrere opp
Mûr-de-Bretagne og forsvarte trøyen nok en dag. Tre mer eller mindre
rene spurtetapper senere dro Hushovd en ny sjokkprestasjon ut av ermet.
Etappen til Super-Besse ble en thriller av en etappe. Hovedfokuset ble på
etappevinner Rui Costa og sammenlagtfavorittene som kjempet mot hverandre
for ikke å tape tid. Hushovd hadde man nesten avskrevet, men plutselig
dukket han opp over bakketoppen og hadde kontakt med feltet. Han hadde
forsvart den gule trøyen på en måte som var en sann verdensmester verdig.
– Som jeg sa etter gårsdagens etappe, trodde jeg ikke på at dette skulle være
mulig. Selv om jeg dypt inne hadde en plan om å gi det et forsøk. Jeg ville
gjøre alt for å forsvare trøyen, sa en stolt Hushovd etter prestasjonen.
Dagen etter ble det en veltefest av dimensjoner, og som lederen han er, tok
Hushovd ansvar og bestemte seg for å gi opp jakten på bruddet, for heller å
sørge for at de uheldige kom opp igjen til feltet. Thomas Voeckler overtok
dermed trøyen som Hushovd hadde båret i utrolige sju dager.
Andreplasser bak Hushovd (vi kommer tilbake til denne) er tap i like stor grad
som å bli sist. Slik virket det i hvert fall da en i utgangspunktet
sjanseløs Boasson Hagen tapte i kamp to mot èn mot Garmin-Cervélo og Thor
Hushovd på den 16. etappen i årets Tour de France. Dagen etter lyste det
nærmest rødt ut av øynene på Sky-syklisten. Han kastet seg med i det første
bruddet som holdt unna i flere mil. Men de ble kjørt inn. Null problem,
Edvald gikk like greit i brudd nummer to for dagen, det som skulle vise seg
å bli det avgjørende.
Opp etappens tøffeste fjell satt han rolig i gruppen. Det samme gjorde han ned
utforbakkene mot Pinerolo. Men opp den siste bakken, Côte de Pramartino, var
han alt annet enn rolig. Han smalt til og parkerte gode klatrere som Bauke
Mollema, Sylvain Chavanel og Sandy Casar. Et nytt tap var selvsagt uaktuelt.
I utforbakkene kjørte den ene etter den andre i grøften eller inn på private
parkeringsplasser. Boasson Hagen hadde like god kontroll som Aksel Lund
Svindal har med ski under beina. De flate kilometerne inn mot mål ble en ren
parademarsj.
– Jeg hadde en plan og alt gikk perfekt, oppsummerte en veldig fornøyd
nordmann.
Du ypper ikke mot Edvald Boasson Hagen!
Slikt blir det selvsagt norsk jubel av. For der han feilberegnet og var alt
for hissig på grøten dagen før var Boasson Hagen en iskald fisk opp den
siste bakken denne dagen. Han lot Geraint Thomas lede ham til fronten av
feltet og tette alle luker. Da det var et par hundre meter igjen til mål
gikk Boasson Hagen til med all kraft som finnes i kroppen hans.
Verdensmester Hushovd klarte ikke å holde hjulet, Goss var sjanseløs. Edvald
Boasson Hagen hadde vunnet sin første Tour de France-seier, Thor Hushovd ble
nummer tre, i den gule trøyen.
– Vi eier sykkelverden, skrek en godt over middels entusiastisk
TV2-kommentator Christian Paasche. Det skulle vise seg bare å være starten.
På denne mellomharde etappen skjønte de fleste at et brudd ville gå inn.
Derfor ble det angrep etter angrep. Ingen fikk gå. Til slutt røk strikken.
Hushovd kom seg med i bruddet, Boasson Hagen kjørte seg opp på egenhånd. To
nordmenn mot en haug av utlendinger. De fleste trodde Boasson Hagen skulle
være den sterkeste nordmannen opp Col d’Aubisque. Slik ble det ikke, for
dette var dagen Hushovd gjorde alt etter læreboka.
Først la han seg langt bak i den innlagte spurten for å signalisere at han
ikke var interessert i å melde seg på i kampen om grønn trøye. Det sørget
for et bedre samarbeid i utbrytergruppen. Når de kom inn i foten av Aubisque
angrep Hushovd. Ved første øyekast en merkelig avgjørelse, men siden dette
var den slakeste delen av stigningen viste det seg å være en perfekt
taktikk. Opp fjellet lot han Jeremy Roy og David Moncoutie kjøre fra. Han
visste tross alt at han hadde 42,5 kilometer med utforbakker og flater å ta
igjen 1.45 på.
Ned bakkene kjørte han som en gud. Moncoutie ble hentet inn uten at
franskmannen var til mye hjelp. Allikevel hentet duoen stadig mer på Roy.
Helt inntil Hushovd begynte å mase på Moncoutie. Plutselig økte FDJ-rytteren
forspranget og alt så ut til å rakne. Men «Oksen fra Grimstad» visste hva
han gjorde og trakk det lengste strået i pokerspillet. Moncoutie tok en
liten føring, noe Hushovd utnyttet ved å rykke fra ham i en liten kneik.
Nestemann var Roy. Bare kilometere fra mål hentet Hushovd inn lederen og
parkerte han. En perfekt prestasjon sørget for en etappeseier i Tour de
France med regnbuetrøyen på skuldrene. Større blir det knapt nok.
– Dette er det beste øyeblikket i karrieren. Å vinne alene med Col d’Aubisque
i regnbuetrøyen er bare helt utrolig, sa Hushovd etter seieren.
Men en «halvt norsk» kanadier (Ryder Hesjedal) holdt på å ødelegge festen. Han
rykket ifra opp den siste bakken og fikk en fin luke. Med lagkameraten
sittende foran var Hushovd låst. Det var opp til Boasson Hagen å starte
jakten. Det gjorde han, i et tempo som gjorde at det kun var Hushovd som
klarte å følge oppover. Et stykke etter at de hadde passert toppen hentet
duoen inn Hesjedal. Etter å ha gjort all drajobben og i kamp mot to
Garmin-syklister var Boasson Hagen sjanseløs. Thor Hushovd og Garmin hadde
spilt det taktiske spillet perfekt og kunne juble for seier.
Edvald Boasson Hagen var ekstremt skuffet, men norske sykkelfans som hadde
møtt opp i Gap, eller som så rittet på TV, trodde kanpt sine egne øyne da
lille Norge for første gang i historien tok de to første plassene. To
ryttere med i rittet og to ryttere øverst på resultatlisten. Bedre går det
ikke an å gjøre det!