Men det er slett ikke tempoessets første verdensmesterskap.
På CV-en har nemlig Reidar Borgersen to verdensmesterskap i skøyter,
enkeltdistanser.
– I starten var målet å kjøre godt i bane-NM og en topp 10-plassering på
temporittet i NM, forteller Borgersen til procycling.no.
Målene ble oppfylt med glans. For under temporittet i NM i 2010 (første året
Borgersen satset på sykling) var det en smått forfjamset Borgersen som kunne
se at den ene syklisten etter den andre måtte bite i grusen. Kun Edvald
Boasson Hagen klarte å slå den tidligere skøyteløperen.
– Det var da jeg skjønte at dette var noe jeg måtte prøve mer av. Det var også
da andre begynte å snakke om mulighetene til å kjøre VM, noe jeg synes var
litt tidlig.
Men etter hvert som han fortsatte å herje på nasjonale tempoer samme høsten,
begynte Borgersen selv å innse at dette kunne bli noe.
– Det er litt spennende. Jeg merker at det er litt større enn et skøyte-VM.
Når du så kommer til den offisielle treningen og ender opp rett bak Taylor
Phinney og ved siden av Tony Martin, skjønner du at det er tøff konkurranse.
– Men jeg tror det hadde vært verre om jeg hadde vært førstereisegutt som
21-åring. Da hadde det nok vært vanskeligere å takle presset og nervene. Med
etter å ha fulgt juniorene og U23-rytterne kjørt tempo på TV, så stiger
spenningen, innrømmer Borgersen.
Han sier videre at han merker at det er litt flere mediefolk til stede under
et sykkel-VM enn det han var vant til fra skøytekarrieren, i tillegg er det
ikke en like tett atmosfære, da rytterne har litt mer enn en 400 meters bane
å boltre seg på.
Formen virker i midlertidig Joker Merida-rytteren noe usikker på, selv om det
ser ut som at den er i virkelig frammarsj.
– Jeg har ikke fått det helt til å klaffe i de siste rittene, men jeg har fått
trent bra i det siste og på den offisielle treningen føltes det bedre ut enn
på lenge. Jeg vet at det er ikke noe radikalt jeg kan gjøre nå, så da kan
jeg ikke tro noe annet enn at formen er der.
– Man bruker mange av de samme muskelgruppene i de to idrettene, og i tillegg
er skøyter en litt spesiell idrett hvor man trener mye alternativt.
– I skøytemiljøet er det enorm prestisje å være en god syklist. Hver gang man
kom på samling i august hørte man hele tiden: «Hvor mange mil har du syklet?
Hvor mange mil har du syklet?». Det er nesten litt for prestisjefullt,
smiler mannen som nå kan skilte med å være skøyte-Norges beste syklist.
Men Borgersen sikter høyere enn det. På onsdag heter konkurrentene Fabian
Cancellara, Tony Martin og Bert Grabsch.