Årets siste Grand Tour står for tur.
De siste årene har statusen til Vuelta a España falt. Rittet har i større og
større grad beveget seg mot å bli et oppkjøringsritt for VM-favorittene.
Trenden snudde i fjor, da arrangørene valgte å legge finalen på noen etapper
inn i små landsbyer, på trange og bratte veier.
Disse etappene skilte ikke så mye i sammendraget, men de var en veldig fin
avveksling fra de kjedelige motorveiene som løpet har benyttet seg litt for
mye av de siste årene. Rittet hadde med ett fått sin særegenhet.
At ASO (arrangørene av Tour de France) kom inn på eiersiden i vueltaen for
noen år siden har ikke skadet. Resultatet har blitt en mer variert og
morsommere løype.
Akkurat som i Gior d’Italia er det få muligheter for spurterne til å vise seg
frem. Derfor blir det ekstra viktig for dem å utnytte de få mulighetene som
finnes. Dette kan selvsagt bidra til at de flate etappene blir enda mer
forutsigbare enn de pleier.
Det positive er at vi får se sammenlagtfavorittene knive seg imellom allerede
på den fjerde etappen, som har mågang på toppen av Sierra Nevada.
Noe uvanlig er det også at rittets eneste individuelle tempoetappe kommer så
tidlig som på den 10. etappen. Dette vil sørge for at de av
sammenlagtfavorittene som har sin styrke på tempoer kommer til å ligge godt
an tidlig i rittet. Dette kan også bidra til at noen lag vil bli tvunget til
å bruke mer krefter tidlig i rittet på å forsvare en ledertrøye, enn de
ideelt sett bør gjøre.
De siste etappene er kuperte, men de siste fjellene på disse etappene er så
langt fra mål at det skal godt gjøres å skape store omveltninger i et
allerede satt sammendrag på de etappene. Men siden både den 19. og den 20.
etappen går i Baskerland, blir de allikevel et høydepunkt. Det er første
gang på 33 år at rittet går inn i denne delen av Spania. Faren for at
ekstreme grupper skal skape uro og bråk er tilstede, men dette vil nok først
og fremst bli en folkefest, i samme måte som Giro d’Italia og Tour de France
har vært de siste årene.
Det hele avsluttes med en paddeflat rundløype i Madrid 11. september.
Vicenzo Nibali er den regjerende mesteren og en av de store favorittene også i
år. Han ble nummer tre i Giro d’Italia, og vil nok engang måtte kjempe mot
Michele Scarponi, Joaquim Rodriguez, Steven Kruijswijk, Denis Mentsjov og
Igor Anton (som riktignok har hevdet at vueltaen er det eneste rittet han
har satset på å vinne sammenlagt i år), som alle kjørte godt i giroen.
Bradley Wiggins, Jurgen Van den Broeck, Janez Brajkovic og Andreas Kløden
veltet alle ut av Tour de France. Dermed gikk drømmen om en sammenlagttriumf
i touren i vasken. Fulle av revansjelyst er de klare til å kjempe med nebb
og klør om en Grand Tour-seier under årets Vuelta a España. Så spørs det om
disse rytterne har klart å finne tilbake igjen til storformen så raskt etter
et skadeopphold. Fränk Schleck prøvde å gjøre det samme som disse rytterne
drømmer om i fjor, da han veltet ut av touren, men det ble med forsøket. Han
endte til slutt på 5. plass sammenlagt.
I tillegg har vi outsidere som Nicholas Roche, David Moncoutie, Mikel Nieve,
Juan Jose Cobo, Benat Intxausti, David Lopez Garcia, Bauke Mollema,
Alexandre Geniez, Daniel Martin, Tiago Machado og Matteo Carrara. Er vi litt
greie nevner vi også den skandinaviske kvartetten Fredrik Kessiakoff, Chris
Anker Sørensen, Jakob Fuglsang og Thomas Løfkvist i den kategorien.
Ellers er det en del unge ryttere som debuterer i en Grand Tour. Det franske
klatretalentet Alexandre Geniez er allerede nevnt, men det er nok knyttet
enda større spenning til Peter Sagan og Marcel Kittels deltakelse. Begge
skal prøve å utfordre mer etablerte ryttere som Mark Cavendish, Alessandro
Petacchi og Tyler Farrar i spurtene. Duellen Cavendish/Kittel er det veldig
mange som har sett frem til, mens løypen virker skreddersydd for Peter
Sagan, med flere etapper som kan ende i en spurt i et mindre felt. Der er
slovaken ekstremt vanskelig å slå.
Eurosports sending fra lørdagens lagtempo starter klokken 17.00. Den beste
dekningen av rittet får du selvsagt på procycling.no.