Det var noe ingen hadde forventet og konkurrentene ble svært overrasket over
trekket til Leopard Trek-rytteren.
Andy støtet seg opp til lagkamerat Maxime Monfort, som sammen med Quick Steps
Dries Devenyns, kjørte hardt i dalen inn mot Col de Galibier.
Til slutt tok Andy mer enn to minutter på de nærmeste konkurrentene, men kort
tid før mål var avstanden over fire minutter.
– Vi trodde vi kunne vinne Tour de France, forteller Stuart O’Grady til
procycling.no.
Vi treffer australieren, som kanskje er best kjent for å være den gamle
«grinebiteren» som ikke ville la Hushovd kjøre for egne sjanser da de var
lagkamerater i Credit Agricole, i forbindelse med Sandefjord Grand Prix.
O’Grady har vært i Norge flere ganger før. Første gangen var allerede i 1993.
Da ble han verdensmester på bane i Vikingskipet.
– Vi visste Andy og Fränk trengte mer enn to minutter før den siste tempoen.
Over tre minutter ville kanskje vært bedre, innrømmer O’Grady.
– Det ble ikke så mye forskjell på fjellmålgangene i Pyreneene. Vi måtte finne
på noe, sier veteranen.
Nettopp vissheten om at de måtte gjøre noe ledet fram til den endelige planen.
– Andys trekk var ganske oppsiktsvekkende. Det er ikke sånt man ser fra
favorittene nå til dags. Det gjorde at alle i laget trodde han kunne vinne,
men Cadel Evans tok mye ansvar bak, og den beste mannen vant til slutt.
– Jeg og Andy fant på planen bak i bussen. Etter Pyreneene så vi på etappene
som skulle komme og vi tullet litt med det. Eller, vi tulla ikke. Vi måtte
gå «all in». Vi tenkte vi ikke kunne vente til den siste stigningen. Grunnen
til det var at da visste alle at vi kom til å angripe. Vi måtte prøve noe
ekstraordinært. Vi startet så å snakke med de andre om ideen, og de likte
den.
Det skulle vise seg å bli vanskelig.
– Hvis du vil vinne Tour de France må du legge ballene på bordet og gå for
det. Det gjorde Cadel da han satte opp farten for å begrense tidstapet til
Andy.
– Like fullt måtte Andy gjøre sitt trekk, som han gjorde. Dessverre merket han
det dagen etter på Alpe d’Huez. Han ville gå «all in», men ble sliten. Når
vi nå ser tilbake er det lett å si at man kunne gjort noe annet. Vi håpet at
Andy skulle få mer tid (til Evans) på Alpe d’Huez, forklarer O’Grady.
– Nei, vi gjorde det vi kunne. Vi gjorde akkurat hva vi mente var bra og
riktig. Cadel var sterk, og sånn er det, sier Cancellara til procycling.no.
– Vi er stolte og veldige fornøyde med den siste delen av touren, hele touren
egentlig.
O’Grady er enig.
– Det er en drøm å ha begge på podiet. Se for deg foreldrene som har to sønner
på podiet. Men selvfølgelig, vi gikk for seieren. Men vi må innse at andre-
og tredjeplass ikke er så ille. Vi hadde en fin tour som et nytt lag. Vi
gjorde mye i rittet og kontrollerte det. Vi lagde et bra show, avslutter
veteranen til procycling.no.