Ingen av de fremmøtte angret ett sekund på at de overvar denne seansen nettopp
i dag.
Cavendish kom inn som et eneste stort glis etter å ha slått blant annet
Philippe Gilbert og José Joaquin Rojas i spurten.
På imponerende vis hentet han hjem sin 16. etappeseier på tre utgaver av
touren, men denne gangen skjedde det i slak motbakke.
– Hei Mark! Jeg beklager å gjøre deg oppmerksom på dette – men Rojas beskyldte
deg for å slå ham i ryggen med 1 kilometer igjen, hva har du å si om den
saken?
Cavendish tok en lang pustepause, deretter sa han:
– Nothing (ingenting).
Da tolken begynte å oversette spørsmål og svar til fransk, tok briten ordet
igjen og fortsatte:
– Ønsker han å snakke om den innlagte spurten? For å være ærlig, husker ikke
jeg å ha slått noen. Dersom han ønsker å snakke om den innlagte spurten, kan
du spørre ham om han holdt en rett linje.
Han kastet seg dermed over mikrofonen igjen:
– Hei, vent litt. Han sa det var Petacchi som slo ham. Ønsker du å spre dritt,
eller ønsker du å forholde deg til fakta før du sier noe sånt. Hvor er han?
Få ham tilbake på. Få den fyren på igjen, vær så snill.
Et kamera viser nemlig bilder av journalisten som stiller spørsmål inne på
pressesenteret. Og mannen som styrer det, fikk vedkommende tilbake på
skjermen igjen.
– Du kommer til å få alvorlige problemer med ærekrenkelser dersom du
fortsetter slik. Forhold deg til fakta før du spør om sånt, ellers sprer du
bare dritt. Du sa Petacchi, fortsatte Cavendish.
– Nei, jeg sa Rojas, forsøkte journalisten seg.
– Ja, men Rojas sa Petacchi, fastholdt HTC-stjernen.
– Jeg spurte deg bare, sa journalisten.
– Ja, men du sa Petacchi. Ønsker du at jeg skal saksøke deg for ærekrenkelser,
eller ikke? Får orden på fakta før du sier noe sånt, ellers starter du mye
dritt med det der, dude! avsluttet Cavendish før han slang mikrofonen i
bordet.
Han var høyt og lavt, blid og sint. Forståelsesfull og arrogant.
Det var han også under den 5. etappen i årets Tour de France. Under den første
innlagte spurten slo han oppgitt ut mot nevnte Rojas og Tom Boonen –
ettersom han mente de sperret veien for ham underveis.
– Det gjorde meg ikke noe ekstra motivert. Jeg er alltid motivert mot slutten
av en etappe – uansett. Når det gjelder den innlagte spurten, er det eneste
jeg ønsker en konsekvent håndheving. Hvis ikke blir det bare en personlig
greie mot meg og mitt standpunkt, lød svaret.
HTC-rytteren svarte at de vet godt hvem de er, og at han ikke trenger å nevne
dem ved navn.
– Det smaker alltid godt å vinne, og selv om det ikke er laget hovedmotivasjon
for å gjøre det, er det godt å lukke munnen på noen av dem, fortsatte
Cavendish, før han la til:
– Hvordan går det med utslettet ditt, forresten?
En bakke tre kilometer fra mål, og et oppløp med slak oppoverbakke, gjorde at
mange trodde Cavendish vil slite med å vinne her.
Han barket sammen med André Greipel underveis, og mistet drahjelpen fra Tony
Martin da tyskeren kontret på et angrep, men likevel skjøt han fart mot
slutten og passerte utfordrerne på de aller siste meterne.
– Vanligvis forsøker jeg å vinne med så liten margin som mulig for å spare
mest mulig energi, men denne gangen måtte jeg ta ut absolutt alt. Jeg tror
nok det tar et par dager før jeg restituerer meg denne gangen.
– Ja, i dag overrasket han meg. Det var en hard finale. Det viser jo det
faktum at både Gilbert og Rojas satt med der framme, påpekte Hushovd.
Cavendish sammenlignet seieren med den han vant i Aubenas i 2009.
Der slo han nettopp Hushovd selv om det innebar å komme seg over en stigning i
kategori nummer to, 16 kilometer fra målgang.
– Denne var kanskje enda vanskeligere fordi den var hardere enn jeg hadde sett
for meg. Jeg var overrasket over denne seieren. Det var en skikkelig
vanskelig en, erkjente han.
– Hva slags problemer er det du snakker om? ville en journalist vite.
– Dersom jeg begynner å svare på det, kommer vi oss ikke ut herfra i kveld,
svarte Cavendish til latter fra salen.
– Jeg er heldig som har flotte mennesker rundt meg, de gjør at jeg makter å
holde forstanden, la han til.
Deretter tok han mikrofonen for tredje gang, og takket for seg med denne
spesielle avslutningen på seansen:
– Jeg fikk beskjed om at hunden min Amber døde i går. Jeg vet det ikke er
vanlig, men jeg ønsker å dedisere denne seieren til Amber. Hun var min lille
baby, så det var veldig trist. Jeg håper Melissa (hans eks-kjæreste, vår
anm.) og de andre der hjemme har det bra.
Er det rart at pressekorpset elsker utøvere som Mark Cavendish?