Mark Cavendish, Edvald Boasson Hagen, Matt Goss, Peter Velits, Andre Greipel,
John Degenkolb. Listen er endeløs.
Foruten Velits er dettee syklister som vinner mye, særlig i spurtene. Gutten
dere nå skal bli kjent med har ikke vunnet noe til nå, men går en lysende
fremtid i møte som sammenlagtrytter.
– I år er jeg en av gutta, smiler Tejay Van Garderen til procycling.no.
procycling.no møter amerikaneren på hotellet de bor på under samlingen på
Mallorca i januar. Tejay er hva man kan kalle en klassisk amerikansk
unggutt. Han oppfører seg kult, har en avslappet holdning og capsen sitter
bak fram.
Før intervjuet med procycling.no var det kaffe som sto på menyen til Van
Garderen. Selskapet var Craig Lewis og Kanstatin Sivtsov.
Vi kan bare spekulere i den forskjellige bakgrunnen de tre har. To av dem er
oppvokst i USA, mens sistemann, Sivtsov, har vokst opp i Hviterussland –
Europas siste diktatur.
– Det går bra som andreårsproff. Jeg er mer avslappet, passer lettere inn. Jeg
er ikke så nervøs rundt de store gutta lenger, forklarer Van Garderen, før
han fortsetter: – Jeg kan være meg selv. I fjor var jeg mer anspent og ville
ikke gjøre noe dårlig inntrykk.
– Jeg er mest med de andre unge på laget, slik som Caleb Fairly, Craig Lewis
og Velits-brødrene. Men også litt eldre gutter som Marco Pinotti og
Kanstantin Sivtsov.
– Det er helt klart det beste ungdomslaget i verden, det er ingen i nærheten.
Jeg var der i to år, forteller den nå 23 år gamle amerikaneren.
– Det var en fantastisk tid i Rabobank. Jeg bodde hos noen fra familien min i
Nederland. Det hjalp meg til å komme inn i det europeiske livet. Også lærte
jeg meg nederlandsk. Opplegget med laget var veldig bra, jeg dro rundt og
kjørte proffritt som 19-åring, forteller han entusiastisk.
Da Tejay Van Garderen signerte for HTC gikk ferden fra Nederland til Italia.
Nå har han bosatt seg i Lucca, sammen med blant annet BMC-rytter Taylor
Phinney. Veiene i området er glimrende for trening og været er stort sett
bra.
Men italiensken er ikke bra.
– Jeg er litt lat, flirer han. – Jeg sier hele tiden til meg selv at jeg må ta
et skippertak, men jeg bare utsetter det.
Og hvem kjenner seg ikke igjen?
Men allerede før det hadde han imponert med andreplass i Tyrkia rundt, for
ikke å snakke om en del prestisjeseiere for Rabobank. Blant annet en etappe
i Tour de l’Avenir.
Men det er tredjeplassen i Dauphiné som virkelig står fram.
– Det var helt fantastisk. Jeg hadde aldri forventet at det skulle gå så bra.
Og jeg forventer mye av meg selv, og legger press på meg selv. Men hadde du
sagt jeg skulle komme på pallen som førsteårsproff hadde jeg sagt du var
gal. Men syke ting skjer av og til, reflekterer stortalentet.
– Jeg så stjerner i stigningen, for å si det sånn. Jeg skjønte absolutt ikke
hva som skjedde der. Jeg prøvde å finne min egen rytme, mens jeg tenkte at
Contador var ti minutter foran meg. Jeg kunne ikke se han på grunn av
svingene. Etter etappen så jeg lista, jeg trodde ikke det var så tett (1.26,
vår anm.).
– Ja, det var knallhardt. Heldigvis fikk jeg hjelp av Chris Horner på slutten.
Det var fint. Jeg har mange gode minner fra det rittet. Det er rittet som
tok karrieren min et nytt steg fremover.
Siste del av sesongen gikk med på å debutere i Spania rundt. Det gikk lenge
bra, men Van Garderen fikk det tungt mot slutten av rittet.
– Jeg tror at nå som jeg har et treukersritt i beina, blir det neste mye
bedre, forklarer han.
– Egentlig siktet jeg meg inn på giroen, siden jeg tenkte det ble vanskelig å
komme med til touren. Men så er det Tour of California. Laget vil jeg skal
sykle der siden jeg er amerikaner.
Og slik ble det. I tillegg kom Van Garderen med på tour-laget.
– Jeg ser for meg at jeg skal hjelpe Peter Velits og Tony Martin. I tillegg
kan jeg bidra på lagtempoen, det er noe jeg kan godt.
– Jeg vil være en GrandTour-rytter. Det er helt sikkert, og det er touren som
er det største. Det er ingenting som heter den nye Lance Armstrong, men du
vet…
– Ja, det passer bedre. Men det kreves hell, tid og disiplin. Å vinne sju på
rad som Lance, det skjer ikke igjen. Men om jeg kan få vinne en av de tre
store vil jeg være fornøyd med karrieren min.
Temaet Lance virker viktig for Van Garderen. Han legger ikke skjul på at
landsmannen har betydd mye for hans egen karriere.
– Du vet, jeg vokste opp mens han vant Tour de France. Jeg startet å sykle
omtrent da han vant sin første tour. Det var en enorm inspirasjon for meg.
– Ja, i Tour of California i fjor. Det var nervøst, jeg satt i feltet sammen
med han. Da jeg så navnet hans på samme side på resultatene som mitt eget,
trodde jeg ikke det jeg så.
Du er herved advart, på lørdag står Tejay Van Garderen på start i Passage du
Gois. Se opp for denne unge mannen både i fjellene og på tempo!