Der satt Truls Engen Korsæth (Lillehammer CK), Hans Petter Smette Berntzen
(Bærum OCK) og Amund Grøndahl Jansen (Grimstad SK).
Trioen hold meget godt stand i forhold til feltet, og ble ikke hentet før det
gjensto litt mer enn en runde.
Da hadde syv ryttere kommet seg fra feltet, og kjørte seg opp til de tre i
tet. Gruppen som nå talte ti menn hadde 27 sekunders ledelse ned til ensomme
Marcus Hoelgaard.
Feltet var over et minutt bak, og utgjorde ingen trussel for de ti i front.
Etter hvert fikk imidlertid gruppen bak kontakt med Jansen og Korsæth.
Samtidig kom Marcus Hoelgaard seg opp. Men de tre som var i det opprinnelige
bruddet var meget sterke.
Korsæth og Berntzen gikk til, og fikk en liten luke, men ble hentet inn. Da
gikk Oscar Landa til, og Stavanger-rytteren fikk en luke på rundt ti
sekunder relativt raskt.
– Jeg gikk kontra på flaten rett før der u23-fellesstarten gikk i mål, sa en
fornøyd vinner til procycling.no etter rittet.
– Ja, det var det. Dette var planen.
– Nei, det var ganske uvant. Jeg er ikke den som pleier å komme på pallen så
ofte. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre der, men det gikk bra,
smilte en overlykkelig vinner.
– Da viste jeg at det kom til å bli tøft. Men så fikk jeg høre at lillebror
var på vei opp, men da han kom opp var han selsvsagt helt kjørt. Jeg skjønte
jeg måtte kjøre defensivt, svarte Hoelgaard på spørsmål om hva han tenkte da
han ikke hadde med noen lagkamerat inn på den siste runden.
– Ganske godt fornøyd. Sølv i år og gull i fjor er ikke akkurat så dårlig.
– Prøve å være med i tidlige brudd (laget). Jeg skulle sitte å passe på
Kristoffer Skjerping og Sondre Holst Enger.
– Nei, jeg kunne selvsagt gått etter Oscar da han gikk, men da kunne det
kanskje blitt kjørt inn så hadde jeg ikke hatt krefter til spurten,
avsluttet Hoelgaard.