Akkurat det var tilfelle for undertegnede i november 2009. Som en slags
avhengighet blir statistikksiden cqranking.com besøkt gjentatte ganger
daglig. Også utenfor sesong. Som den gangen i november 2009.
Siden presenterer alle UCI-kategoriserte sykkelritt, med vinner på forsiden.
Alt må sjekkes. Og det var i en resultatliste fra Tour of Southland på New
Zealand jeg fikk se navnet Jack Bauer. Ikke bare var han listefyll. Han
ledet også rittet.
For som så mange andre nordmenn har jeg sett samtlige episoder med Kiefer
Sutherland i rollen som kontroversiell antiterror-agent i serien «24».
Jack Bauer!
Hovedpersonen selv var fullt klar over navnelikheten da vi møtte han i
forbindelse med Glava Tour of Norway.
– Selvsagt er jeg tøff, de tok jo navnet fra meg, slår Bauer selvsikkert fast
overfor procycling.no.
Da har vi nettopp spurt han om likheter til antiterrorhelten.
– Jeg er litt lei sammenligningen, men likheten jobber til min fordel. Når jeg
kjører dårlig nevner folk meg uansett, flirer 26-åringen.
– Da du ble nummer 23 i tempo-VM ble jeg litt skuffet. Jeg ville ha deg en
plass lenger ned, forteller Stoltenberg.
– Hva? Ønsket du at jeg skulle sykle dårligere? Jeg var skuffet. Jeg ville
sykle fortere, flirer Bauer.
Og historien gjentok seg ved målgang på etappen fra Jessheim til Hamar. På den
første resultatlisten ble Bauer nummer 24. Stoltenberg, som da var speaker,
var smørblid og konstaterte:
– Og mine damer og herrer, Jack Bauer ble nummer 24.
Dessverre ble gleden kortvarig, all den tid Angelo Furlan ikke var med i
resultatene, og Bauer endte som nummer 25.
– Jeg er ikke det utenom sesongen, det er helt sikkert. Jeg liker å ha det
moro og nyte livet. Jeg har ikke syklet på toppnivå så lenge. Dette året er
det første med skikkelig 24-timers fokus på syklingen. Vi trener, spiser og
sover. Sånn sett kan du si at jeg lærer å bli en 24-timersutøver, forklarer
den sympatiske «kiwien».
– Jeg startet med terrengsykling da jeg var åtte år, i grisgrendte strøk på
New Zealand. Jeg startet for alvor å konkurrere da jeg ble 17, før det hadde
jeg bare vært med i noen få konkurranser. Jeg startet også på universitetet
som 17-åring. Det tok litt overhånd, selv om jeg prøvde å kombinere det.
– Jeg rørte ikke en landeveissykkel før jeg var 21 år gammel. Nå er jeg i mitt
andre år som profesjonell, og det har vært en lang og humpete vei siden
dagene med terrengsykkel.
– Jeg spiller bass. Det er vel egentlig hobbyen min, forteller Jack forsiktig.
– Vanligvis spiller jeg femstrenger, og jeg slapper litt (spiller uten
plekter, vår anm.).
Og musikken viser seg å være nøkkelen til Bauers relativt sene inntreden i
sykkelsporten.
– Jeg forlot ikke New Zeeland før bandet mitt ble oppløst. Jeg har alltid sett
på meg selv som en rocker, sykkelsporten har liksom vært en backup. Det er
derfor jeg dro så sent til Europa.
– Ja, men vi fikk aldri noen suksess. Det er derfor jeg er her nå, flirer han.
For etter å ha syklet sitt første Tour of Southland som mengdetrening for
terrengsyklingen, ble han gradvis omvendt. Akkurat slik som Lars Petter
Nordhaug, Michael Rasmussen og Cadel Evans har blitt før han.
– Jeg dro til Belgia på egen hånd sommeren 2009. Jeg hadde et sug for å
konkurrere i utlandet. Jeg har alltid snakket om å ha sykling som levebrød,
og midtveis i 2009 lå ting til rette for å ta steget. Jeg hadde penger, og
ingenting holdt meg tilbake.
På grunn av at han egentlig ikke syklet på landeveien, hadde han ingen hjelp
fra etablerte «kiwiproffer» som Julian Dean og Greg Hendersson.
– Jeg hadde bare hørt at Belgia var et fint sted å starte. Jeg dro over veldig
motivert og vant et par ritt. Endura tok kontakt derfra.
– Jeg elsker det! Det er min første tur hit, forteller han med stor
troverdighet.
– Men jeg var egentlig ikke motivert for turen. Vi har syklet mye nå. Olympia
Tour, så et par ritt i Estland før vi kom hit. Vi er trøtte, har reist og
konkurrert mye. Det ble litt sånn at dette rittet var noe som ble slengt på
slutten bare. Men nå er vi her, og vi er alle motiverte og nyter tiden. Det
er fint å sykle i sola og se et nytt land. Det var spesielt pent i dag
(indre Østfold, vår anm.). Vi er heldige som er her, avslutter Bauer.