Det siste vi så av Edvald Boasson Hagen under et norsk etapperitt, var et
supertalent i full utblomstring under Ringerike Grand Prix i 2007.
Med proffkontrakten med T-Mobile i baklomma, vant den da 20-årige rytteren
fire av fem etapper i det norske UCI-rittet. Lysluggen fra Rudsbygd rasket
også med seg ungdomstrøya, lagkonkurransen og satte ny poengrekord.
Dersom alt går etter planen, kan vi få oppleve Boasson Hagen på nært hold
igjen. Det forutsetter i så fall at Glava Tour of Norway blir en dundrende
suksess og overbeviser de høye herrene innenfor sykkelsportens maktsenter,
UCI (det internasjonale sykkelforbundet).
Utover det må man selvsagt bli enige med Team Sky om formalitetene, men
24-åringen er ikke vond å be selv – og tror ikke lagkameratene vil grine på
nesen heller.
– Jeg tror det er mange ryttere i Team Sky gjerne hadde dukket opp for å kjøre
ritt i Norge. Jeg har i hvert fall inntrykk av at mange av dem synes Norge
er helt spesielt, og de har veldig lyst til å se hvordan det ser ut. Det er
i hvert fall det de gir inntrykk av overfor meg, sier Boasson Hagen med et
smil.
Statushevingen vil gi de samme rettighetene som et 1.1-ritt, og man vil kunne
fylle opp halve feltet med World Tour-lag, og fyllet opp plassene med
landslag, kontinentallag og prokontinentale lag.
– Dersom man får det inn på kalenderen og gjennomfører et godt løp i år, bør
det absolutt være mulig, forteller Boasson Hagen.
– Jeg kan nok ikke gi noen garantier der, men det hjelper sikkert å lokke med
gode hoteller og et godt arrangement. Da er det i hvert fall mulig. Og
dersom ryktene går om at er et velfungerende ritt, vokser det seg sikkert
større og større med årene. Det kan være vanskelig å få inn alle de største
lagene i WorldTouren med en gang, tror Boasson Hagen.
Ingen av lagene kan sies å være beskjedne i satsingen sin. HTC-laget har
superstjernen Mark Cavendish på laget og har vært det mestvinnende laget
innenfor sporten de siste årene.
Sky er britenes flaggskip for å løfte britisk landeveissykling på tilsvarende
måte som den tidligere kolonimakten revolusjonerte banesyklingen på. I
tillegg tar satsingen sikte på både OL i London neste sommer, og på å heve
kårene for alle nivåer av sykkelsporten på De britiske øyer.
Det er kort fortalt et gigantisk prosjekt, man er villige til å øse mange,
mange millioner pund inn i.
– Det er et digert prosjekt de har startet opp rundt Team Sky, ja. Det gir meg
også innblikk i hvor mye det er som skal falle på plass for å få til noe av
så store dimensjoner. Prosjektet er ikke lite i HTC heller. Det er mye mer
enn en god idé som skal til for å makte et slikt prosjekt, påpeker han.
Boasson Hagen stiller seg tvilende til det.
– I fremtiden en gang er det kanskje mulig. Om noen år kan det i hvert fall
være et prokontinental-mannskap på gang. Men et World Tour-lag? Da trenger
man utrolig mange penger og å sette sammen et velfungerende støtteapparat
rundt laget. Jeg tror det er vanskelig å få til nå.
– Det er heldigvis ikke jeg som sitter på pengeboka. Jeg vet at muligheter kan
åpne seg dersom sponsorene virkelig bestemmer seg for å satse, men akkurat
nå har ikke Norge det støtteapparatet som skal til for å lede et slikt
prosjekt. Jeg tror vi er avhengig av folk fra andre nasjoner for å starte
det opp. Vi har ikke nok konkurranse eller nok folk. Men det viktigste av
alt er å finne noen som vil være med å finansiere prosjektet, svarer han.
Den ene konkurransen han likevel får med seg i året i hjemlandet, er
Norgesmesterskapet. Selv om det er bare dette ene rittet i år, har den
sympatiske gudbrandsdølen fått med seg at det spirer i norsk sykkelsport for
tiden.
– Når du møter ryttere som ligger og vaker i skillet mellom norsk toppnivå og
en mulig profftilværelse: Hvor gode synes du egentlig de er?
– Siden det bare er dette ene rittet i året, er det vanskelig å si hvor gode
de er. Men de pleier jo å slå meg på det løpet, humrer han.
– Det har de gjort flere ganger, og vist godt nivå i det ene løpet. Det
viktigste er at de får vist det fram i store løp, og at de får muligheten
til å sikre seg kontrakter med utenlandske lag. Det er jo absolutt håp for
dem. Det er jeg og alle de andre proffene allerede vist. Jo flere som kommer
seg ut, jo lettere blir det for oss der ute. Det vil også gi oss mer
oppmerksomhet dersom flere kommer seg ut i profflivet.
Allerede i 2005 vant han den avsluttende etappen i Fredsrittet. Deretter rakk
han to fantastiske sesonger i Team Maxbo Bianchi (forløperen til dagens Team
Joker Merida).
I 2006 tok han åtte seirer, deriblant tre etapper av ungdommens Tour de France
(Tour de l’Avenir). Året etter ble det hele 15 triumfer, og var da han
omtrent gjorde rent bord under Ringerike Grand Prix (som tidligere ble
arrangert i samme tidsrom som Glava Tour of Norway).
– For min egen del gikk det ganske fort. Av norske ritt kjørte jeg stort sett
bare Ringerike rundt som senior. Det er viktige løp å få matchet seg imot de
beste norske og en del utenlandske ryttere. Dersom man skal komme seg
videre, er man nødt til å gå gradene. Det er viktig at man kommer seg inn på
lag som for eksempel Joker Merida eller Plussbank Cervélo, dersom man skal
ta steget videre ut.
– Ja, det synes jeg. Og jeg håper man får det til i framtiden. Dersom det blir
et godt arrangement i år, tror jeg de kan få det til allerede neste år.
– Det er alltid gøy det, og jeg tror det vil bidra til at sykkelsporten vil
vokse enda mer i Norge. Det vil igjen bidra til at flere nordmenn kan bli
proffer, og det vil åpne dører for nye, fremadstormende ryttere.
– Jeg er jo fra Lillehammer-området, men de største folkemassene får man nok
oppleve i Oslo. Det hadde vært stort å vinne oppover Karl Johan eller ute
ved Aker Brygge. Det hadde vært gøy, med masse folk langs løypa.
– Det er jo så mye fin natur og mange spektakulære veier rundt omkring i
Norge, så jeg tror ikke det blir noe problem å legge opp den ruten.