Frederik Wilmann har ikke vært bortskjemt med triumfer siden har forlot
daværende Joker Bianchi i 2009.
Forsøket som proff i Skil-Shimano gikk ganske enkelt rett i vasken. Heller
ikke sesonginnledningen i comebacket for nåværende Joker Merida har vært
helt knall.
Riktig nok kjørte han bra i sesongdebuten på Mallorca. Og han vant Norefjell
Grand Prix.
Men det er UCI-seiere som legges merke til.
– Det var på tide, forteller hovedpersonen til procycing.no.
– Jeg må innrømme at jeg så litt svart på det etter fem mil. Da sto jeg i
grøfta og skalv.
Årsaken til skjelvingen var lav temperatur, forsterket av regn og vind.
– Jeg kom meg på sykkelen igjen. Da gikk det litt bedre, forklarer trønderen.
– Med tre mil igjen til de lokale rundene (6,5 til mål, vår anm.) stoppet jeg
for å pisse.
Det kunne fort blitt skjebnesvangert for Wilmann.
– Mens jeg pissa begynte rytterne å kjøre igjen, men jeg merket ikke det før
jeg var på sykkelen igjen. Jeg kom over en bakketopp og så sju vifter
(grupper med syklister som ligger på skrå bak hverandre i veibanen på grunn
av sidevind, vår anm) foran meg. Da var jeg sikker på at jeg var ferdig,
forteller 25-åringen.
– Jeg ga faen og kjørte meg oppover, flirer Wilmann, før han fortsetter: –
Noen hang med mens jeg kjørte meg fra vifte til vifte, men de flest datt av.
Plutselig var jeg i front og med i rittet igjen.
Deretter tok han saken i egne hender. Wilmann støtet og fikk med seg en gruppe
syklister.
-15 kilometer før rundene inne i Stavanger støtet jeg og fikk med meg noen.
Ingen var veldig ivrige på å kjøre, så da støtet jeg igjen. Da ble Magnus
Børresen med (regjerende U23-norgesmester, vår anm.), og vi samarbeidet bra.
Vi skjønte det sto mellom oss, men jeg ville ikke spurte mot han. Derfor
støtet jeg etter den siste bakken på den siste runden.
Wilmann er enig:
– Jeg tror det er viktig å få selvtillit i laget. Vi har kjørt bra, uten å få
resultater. Å få denne seieren før Glava Tour of Norway er kjempeviktig. Da
får vi trygghet og vet vi kan kjøre for seier.
– Jeg vet jeg kan være med å kjempe i toppen, både på etapper og i
sammendraget. Jeg gleder meg. Det blir spennende med et nytt løp. Alt er
ukjent, det liker jeg, avslutter Wilmann.