Alexander+Kristoff Lars+Petter+Nordhaug BMC Sky Wouter+Weylandt Sykling procycling.no

– Vi spiste frokost med ham i dag tidlig

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 9.05.11 06:48

Del på    

Alexander Kristoff kan ikke fatte at sprintkonkurrent Wouter Weylandt er død.

Nedover Passo del Bocco mistet 26 år gamle Wouter Weylandt kontrollen og smalt
i asfalten. En drøy time senere ble det bekreftet at Leopard-Trek-rytteren
døde av skadene han pådro seg i fallet.

Tilbake sto en sjokkert sykkelverden og ikke minst sjokkerte lagkamerater.
Alexander Kristoff bodde på nabohotellet til Leopard-Trek natt til mandag.

– De spiste frokost med oss på hotellet i dag. Det er helt sykt at han nå er
borte. Utrolig sykt, forteller Kristoff til procycling.no.

– Jeg har kjempet mye med ham i spurten tidligere. Jeg kjente godt til albuene
hans, erkjenner han.

Kristoff måtte selv slippe hovedfeltet på vei oppover stigningen som inneholdt
etappens høyeste punkt. Han fikk heldigvis ikke med seg dødsulykken på vei
nedover fjellsiden.

– Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men slike ting skal jo ikke skje.

– Jeg går ut i fra at løpet går videre. Det er i hvert fall slik man pleier å
gjøre det. Det blir garantert en markering ved starten i morgen, men jeg
regner med å kjøre videre. Selv om dette er utrolig triste saker.

Deretter informerte teamledelsen i BMC Racing om hva som hadde skjedd.

Det kom likevel som et sjokk på alle da TV-kanalen RAI og storavisen La
Gazzetta dello Sport informerte om at Leopard-Trek-rytteren hadde omkommet.

– Det setter helt klart en støkk i deg og det virker som en vekker. Dette er
ting som ikke pleier å skje. Det er utrolig sjelden at det skjer så
alvorlige ulykker. Det viser hvor farlig sporten vår kan være. Man er nødt
til å være forsiktig og ta forholdsregler. Da pleier det også å gå bra.

– Det har ikke sunket helt inn, nei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

– Jeg satt langt bak etter klatringen. Jeg synes utforkjøringen var ganske
stygg, så jeg tok det pent nedover. Jeg turde ikke ta noen sjanser. Jeg kom
forbi og så ham (Weylandt) ligge der. Det så ikke bra ut i det hele tatt, og
jeg ble helt satt ut, sier han til procycling.no.

Der og da mistet 26-åringen momentant lysten på alt som heter sykkelsport.

– Jeg hadde mest lyst til å stå av sykkelen. Da jeg så ham ligge der, ville
jeg slutte med sykkelsporten der og da. Jeg tror mange som havner midt oppe
i ulykker, reagerer slik. Nå tenker jeg at jeg må forholde meg til det laget
sier, og man fortsetter nok et stort etapperitt som Giro d’Italia. Jeg
kommer i hvert fall til å være mye mer forsiktig nå, og jeg håper resten av
feltet tenker det samme.

Nordhaug har klare meninger om hva som ville det rette valget av arrangøren.

– Dersom det er opp til meg, blir etappen kansellert eller nøytralisert. Av
respekt for familien og for rytterne faktisk skal ut å sykle igjen, synes
jeg det er det riktige valget. Jeg håper vi ikke må gå på og jage
posisjoner. Jeg er i hvert fall ikke motivert for det.

– Jeg tror ikke man innså omfanget av skadene. Jeg så hva som skjedde, og var
rimelig bombesikker på at dette ikke ville gå bra – selv om jeg håpet det i
det lengste. 90 prosent av rytterne så ikke det som skjedde. Det var bare
oss bak som så det, og vi ble paralysert.

– Jeg tok det rolig inn til mål. Jeg orket ikke å konsentrere meg om rittet,
legger han til.

Senere viste de også bilder av legene som bedrev gjenopplivningsforsøk på
stedet.

Lars Petter Nordhaug forteller at TV-bildene som fant veien inn i Sky-bussen
etter etappen, var enda verre:

– Vi kom i bussen og fikk beskjed om at de hadde skjedd en ulykke. De sendte
LIVE-bilder fra RAI i bussen, og etter hvert så vi hvordan de la et hvitt
laken over rytteren. Det var egentlig veldig respektløst med tanke på
familiene som sitter der hjemme og ser på rittet.

– Som en god syklist. Han har vært proff i flere år. Selv om ikke jeg kjente
ham så godt, er det mange her som kjente ham personlig. Jeg tenker selvsagt
mest på dem og på lagkompisene hans, akkurat nå. De har det mye verre enn
meg, avslutter Nordhaug.