I sitt siste Paris-Roubaix, hadde Kurt Asle Arvesen et inderlig ønske:
– For meg personlig hadde det vært artig å komme inn på velodromen den siste
dagen. Der og da var det litt surt, selv om jeg bare ville ha kommet inn i
en av de siste gruppene, forteller Arvesen til procycling.no.
En velt etter drøye 200 kilometer satte en stopper for den opplevelsen.
– Ja, det var min egen feil. Jeg kjørte rett inn i stein, flakset over styret
og landet i en åker. Jeg husker jeg tenkte: – Nå ryker kragebeinet. Men det
gikk greit. I bunn og grunn var det et fillevelt.
– Jeg prøvde å fortsette i 20 kilometer til, men jeg måtte gi meg i etterkant
av et av de verste brosteinspartiene (Mons-en-Pévèle, etter 209 kilometers
sykling).
– Det kan du si. Jeg var ganske sluttkjørt i utgangspunktet, og så kom velten.
Etter det var det egentlig bare et tidsspørsmål. Vanligvis kan man sette seg
litt bakpå og hvile seg litt, men nå ble jeg skikkelig sliten i ryggen og
overkroppen generelt. Det var hardt og brutalt, forteller han.
– Nei, jeg merket det fort. Når man ikke er god nok for å vinne, får man finne
på noe annet for å få oppmerksomhet, fleiper eresfjordingen.
– Ettersom jeg satt såpass langt bak, ville jeg ikke at de skulle heftes med
det. Jeg ba i stedet om å få en reservesykkel i langesonen (Beuvry-La-Forêt
etter 189,5 kilometers sykling), men da jeg kom dit, sto det ingen sykkel
der. Da måtte jeg bare sykle videre, forteller han.
Team Sky sa seg til slutt relativt fornøyd med Juan Antonio Flecha på 9.-plass
og Mathew Hayman på plassen etter.
Den 259,5 kilometer lange ferden mellom Compiègne og Roubaix, ble skjemmet av
uvanlig mange velt langs veien.
– Det ble litt blandet for vår del. Geraint Thomas var nede i bakke to ganger,
så det var trist. Flecha og Hayman hadde gode dager, og var med å prege
rittet helt framme i teten. Det var litt stang ut for oss, og det var i det
hele tatt utrolig mange velt med tanke på vær og andre forhold, erkjenner
han.