Mapei-laget ledet verdensrankingen mellom 1994 og 2000. Anført at Johan
Museeuw, Michele Bartoli, Andrea Tafi og Franco Ballerini, vant laget
Paris-Roubaix hele fem ganger.
Tre av disse gangene inntok Patrick Lefevres gutter de tre trinnene på podiet
etter løpet.
I 2011 heter lagets store stjerne Tom Boonen. En utadvendt og livsglad
herremann som allerede i 2002 entret podiet i Roubaix for første gang.
Der skulle den unge sprinteren opprinnelig hjelpe US Postal-kapteinen George
Hincapie til seieren, men endte til slutt opp med frikort til å kjøre for
egne sjanser.
30-åringen kan likevel ikke skryte av å sykle for sykkelsportens største
stjernelag lenger. Etter sammensmeltingen av Garmin-Transitions og Cervélo
TestTeam (i tillegg til nyskapningen Leopard Trek), er det nemlig ikke
belgierne som får mest oppmerksomhet foran Flandern rundt.
Boonen møtte pressen på Kennedy Hotel i Kortrijk fredag. Da spurte
procycling.no ham om hvilket lag han synes ser aller sterkest ut foran
søndagens brosteinsklassiker:
– Det sterkeste laget er Garmin. Men de har ikke vunnet noe ennå, har de?
svarte Boonen procycling.no.
– Nei, de har hatt sin del uflaks hittil. Uten flaks, vinner man ikke ritt
heller. Man trenger det for å lykkes.
Verken Omloop Het Nieuwsblad, Kuurne-Brussel-Kuurne, Milano-Sanremo, Dwars
door Vlaanderen, Gent-Wevelgem eller E3 Prijs-Harelbeke har gitt full
uttelling for Jonathan Vaughters’ stjernemannskap.
Et faktum man selvsagt må kose seg med mens man kan. For dersom Thor Hushovd,
Tyler Farrar eller Heinrich Haussler skulle gå til topps i enten RvV eller
P-R, vil 2011-sesongen likevel bli stående igjen som et suksessrikt år.
procycling.no benyttet seansen i Kortrijk til å spørre Boonen hvordan han
ville spilt kortene, dersom han styrte et lag med Hushovd, Farrar og
Haussler til rådighet.
– I hvert ritt vil det komme avgjørende punkter. Da må man se hvem som sitter
der, og ta beslutningene deretter. Det er vanskelig å planlegge ting på
forhånd i Flandern rundt, fordi det er så mye som kan skje underveis. Hvis
du har tre slike ryttere på laget, og det hadde vi også en stund med meg
selv, Bettini og Johan Museeuw, men likevel planla vi ikke så mye. Vi kjørte
rittet, og vi kom til et punkt hvor det ikke var mer å grunne på. Det løste
seg automatisk til slutt.
Den prestasjonen var likevel ingenting mot maktdemonstrasjonen Fabian
Cancellara dro under E3 dagen i forveien.
– Vi får se på det. Cancellera er åpenbart i godt slag og gjorde en skikkelig
god prestasjon lørdag (da han vant E3). I fjor var jeg nære, men jeg sprakk
oppover veggen (Muur-Kapelmuur). Det var selvsagt noen feilgrep fra min side
også. Dersom det skjer igjen, vil jeg aldri angripe på høyresiden igjen. Det
kostet meg noen meter.
– Men vi skal forsøke å slå ham søndag. Det kommer alt et nytt år, og et år
etter det igjen. Det kommer nok av sjanser. Selv om man blir slått en gang,
er det ikke slik at man aldri kommer til å vinne rittet igjen, svarer
Boonen.
– Det er først under løpet på søndag at man vet hvilket nivå man er på. Det
ser bra ut, men ting ikke perfekt. Formen kommer, det er sikkert. Men jeg
ville foretrukket om den allerede var der. Det er åpenbart én stor favoritt,
og det er flere rett bak ham. Men det blir kanskje litt mer avslappende for
meg å kjøre på denne måten. Det er mindre press på laget vårt. Vi har mistet
noen gode ryttere (Niki Terpstra, Kevin De Weert og Nikolas Maes er alle ute
med skader), så det blir tøft for oss, svarer Boonen.
Hushovd tør uansett ikke å avskrive Quick Step-rytteren, og det med god grunn.
De siste fem årene har verken Gilbert eller Cancellara vært i nærheten av
30-åringens stabile klassikerprestasjoner.
I et ritt som Flandern rundt har Boonen to seirer og 2.-plassen fra i fjor på
CV’en, mens Hushovds beste prestasjon faktisk ikke er bedre enn en 14.-plass
fra 2006.
– Det er et vanskelig ritt og mye rart kan skje underveis. Thor er god nok til
å være der, så det er ikke fordi han ikke er i stand til det. Kanskje han
klarer det denne gangen, sier Boonen.