Thor Hushovd, Heinrich Haussler og Tyler Farrar.
Til sammen utgjør de Milano-Sanremos farligste trio. Hvis de bare klarer å
samarbeide.
– Rittet kan utvikle seg i tre-fire forskjellige scenarier, og for hvert
scenario har vi en rytter som bør kunne hevde seg.
– Muligheten til å forvirre alle andre er vår største fordel i dette rittet.
– Jeg er i god form og skal normalt være med å kjempe om seieren i dette
rittet. I forhold til i fjor føler jeg meg mye, mye bedre, kan
verdensmesteren opplyse.
Hushovd har stor tro på at laget kommer til å bite godt fra seg.
– Vi får se hvordan det ligger an etter Cipressa og Poggio. Etter disse
bakkene må vi samle oss og gjøre de riktige tingene. Vi har ikke snakket om
hvordan vi skal løse det ennå, men vi skal legge en klar plan, slik at alle
vet hva de skal gjøre.
Nordmannen hinter allikevel om at han kan komme til å kjøre mer offensivt på
slutten av rittet i år enn det vi har sett av han tidligere.
– Jeg kommer til å kjøre tøft i finalen. Jeg får se hva som skjer og prøve å
svare på angrep. Jeg tror ikke det er umulig at en gruppe som går løs på
Poggio kan holde unna til mål, det må bare være en gruppe med de riktige
folkene, som samarbeider godt.
– Spiller vi kortene våre riktig tror jeg laget har store muligheter for å
gjøre det bra, avslutter nordmannen.
– Dette rittet har alltid vært et ritt jeg har ønsket å vinne, spesielt
ettersom jeg var så nære en seier i 2009. Vi får se hva lagtaktikken blir og
hvordan rittet utvikler seg, men det er klart jeg ønsker å vinne.
Haussler brukte Paris-Nice som oppkjøring til årets første monument,
istedenfor Tirreno-Adriatico. Mange mener at det ikke er en optimal
oppladning, men australieneren er har tro på sitt eget opplegg.
– Jeg kjørte Paris-Nice i 2009 og da fungerte det bra, så jeg ønsket den samme
oppkjøringen i år. Årets Paris-Nice rute var ikke like hard som den har vært
de siste årene, så jeg trengte ikke å gå så dypt ned i kjelleren for å
fullføre. Derfor har jeg friske bein denne helgen.
– For meg er det best om det blir en spurt mellom 50-60 mann, sier
amerikaneren.
– Det flotte med dette laget er at vi har ryttere som kan gå med om det er en
liten gruppe på fem mann som sliter seg løs, samtidig som vi har en rytter
som meg, som bør sitte med om en større gruppe gjør opp om seieren.
– For meg er det bra om det blir en større gruppe, for laget er det ikke så
farlig om det blir en mindre gruppe, konkluderer spurteren.