En uvant opplevelse for en rytter som de siste ti årene utelukkende har kunnet
kjøre for seg selv og egne sjanser.
Med slike arbeidsforhold er det også nærliggende å tenke at amerikanerne
kjører for samme Farrar under sprintklassikeren Milano-Sanremo. Det har
lenge blitt snakket om en slags tredeling fra Garmins side: At Farrar får
sjansen under Sanremo, Heinrich Haussler under Flandern rundt og Hushovd
under Paris-Roubaix.
Men er det så enkelt?
– Jeg tror at en slik fordeling hadde vært det mest fordelaktige fra lagets
side, men det er slike ting man egentlig ikke kan bestemme seg for før det
nærmer seg spurten. Jeg tror ikke det er bestemt at Thor skal dra opp
spurten for Tyler. Du må se an status på rytterne den aktuelle dagen. Vi kan
godt få en situasjon der dette ikke blir avklart før man er på vei ned til
Sanremo, sier procycling.nos ekspert Gino Van Oudenhove.
– Jeg har merket meg at han er i godt slag. Thor er også veldig god til å
plassere seg i riktig posisjon foran spurten. I en duell mann-mot-mann
mangler han den siste biten for å være med helt der fremme i toppen blant de
beste spurterne.
– Men sammen med Edvald Boasson Hagen, er Thor en av de aller beste til å
trekke opp for andre ryttere i spurten, mener Van Oudenhove.
I den tøffe rundløypa i Geelong, viste han også at han fortsatt kan avgjøre
massespurter til sin fordel – så lenge veien fram dit har vært tøff nok for
hans argeste konkurrenter.
Van Oudenhove tror omleggingen fra sprint- til klassikerfokus også står i
veien for Grimstad-rytteren under Milano-Sanremo.
– Jeg tror Thor har helt andre planer enn å være toppspurter. Han vil vinne
Flandern rundt eller Paris-Roubaix.
– Skal jeg være ærlig, så tror jeg Garmin kjører for Farrar eller Haussler i
Sanremo. Det er noe jeg tenker, men jeg kan selvsagt ta feil. Hushovd ønsker
seg sterkere en seier i de to andre klassikerne, og da spesielt
Paris-Roubaix.
Svarene han ga da, var noe overraskende:
– Jeg drømmer mest om Roubaix. Det var det løpet jeg tidligst så at jeg kunne
vinne. Jeg har alltid hatt stang-ut i Flandern. Derfor har jeg også slitt
med å henge med i finalen. Og i tillegg har du Milano-Sanremo, der jeg har
hatt to pallplasser. Det er også et stort løp som jeg har lyst til å vinne
en dag, sier Hushovd til procycling.no.
– Akkurat nå føler jeg at VM-gullet er større. Det er først nå jeg merker hvor
stort det er. Jeg ville valgt et VM-gull om igjen. Jeg ville valgt VM foran
Roubaix. Du er verdensmester for alltid. Det er noe alle skjønner hva er.
– Ja, helt klart. Men også andre steder. Du er best i det du driver med når du
er en verdensmester. Dersom du vinner i Roubaix, så vet ikke alle hva det
er. Det er veldig stort, men for dem som ikke har følelser for San
Sebastian, Roubaix eller Lombardiet, så blir dette bare vanlige sykkelritt.
– Det er ett mål igjen; og det er Paris-Roubaix. Det vil være det aller
største å vinne, sa nordmannen den gang.
– Det er klart at det blir viktige spurtår med tanke på VM i København og OL
neste år. På den måten er det ingenting som er over for min del. Det går
litt på hvilke mål og drømmer jeg har. Jeg har for eksempel mer lyst til å
vinne en klassiker, enn nok en grønn trøye eller en ny etappe i touren,
forteller han.
Men først blir fokuset rettet mot klassikerne:
– Det snakket vi om allerede på den første samlinga (på Kaymanøyene i
november, vår anm.). Han var litt, ikke redd – men nysgjerrig, på hvordan
dette kom til å bli. Jeg sa at vi stort sett hva forskjellige type ryttere.
Milano-Sanremo kan bli et problem, men vi vet jo ikke hva som skjer.
Plutselig kan en av oss punktere eller dette av. Farrar har for eksempel
aldri hengt med inn der. Har man en dårlig dag, kan man dette av lenge før
spurten, svarer han.
– Jeg tror de jobber hardt for å vise at de har toppryttere som er villige til
å gjøre noe for andre. Du kan ha så gode ryttere du vil, men det vil ikke
fungere uten samarbeid. Med en slik moral i laget ved inngangen til
klassikerne, så får du suksess.
– Garmin-Cervélo kan starte både i Flandern og Milano med tre-fire ryttere som
på papiret kan vinne rittet. Det er ikke mange lag som har det. I tillegg er
resten av laget så sterkt at de kan gjøre veien til spurten så hard som
mulig. Dersom de kjører hardt i bakkene på vei mot Poggio, vil det garantert
falle av skumle utfordrere underveis. Det er en taktikk som pleier å
fungere, konstaterer Van Oudenhove.