Høsten 2009 var Frederik Wilmann en av tre norske ryttere som skrev
proffkontrakt i det store utland. Omtrent nøyaktig ett år senere ble det
klart at Wilmann kom til å avslutte kontraktsforholdet med nederlandske
Skil-Shimano.
Trønderens proffdebut sto i sterk kontrast med hans to tidligere lagkamerater
Alexander Kristoff og Lars Petter Nordhaug.
Vi møtte en revansjelysten 25-åring på Team Joker-Meridas januarsamling på
Mallorca. Wilmann var som vanlig i sitt gode humør, og spøkte med
lagkamerater, lagledelse og selvsagt med procycling.no.
Her finner du Wilmanns eksklusive plan for hvordan han skal komme tilbake i
det gode selskap. God fornøyelse!
– Det er fint det. Fin gjeng. Jeg visste jo veldig godt hva jeg gikk til.
Kjenner hele greia, Gino Van Oudenhove (sportssjef) og Birger Hungerholdt
(lageier). Ikke noe nytt sånn sett. Men det har jo skjedd litt siden jeg dro
ut. Kommet inn noen nye. Fire i fjor og fire i år. Nye folk som jeg jo
kjenner fra før, men ikke så godt. Virker som en fin gjeng. Jeg trives godt.
– Jeg har lært mye. Kan jo begynne med at alt ikke er like bra som det ser ut
som. Førsteinntrykket jeg fikk var veldig bra. Laget virket veldig proft
organisert, sånn som det bure vært. Det snudde ganske fort, alt etter én
måned. Det dukka opp bare mer og mer. Hørte en del fra andre ryttere,
opplevde noe selv. Da fikk jeg et helt annet bilde enn hva jeg hadde.
– 50 prosent av laget var misfornøyde. Og det betyr samtlige utlendinger. Uten
unntak. Jeg tror det var 12-12 med utlendinger og nederlendere på laget.
– Det ble to grupper. Utlendingene og nederlenderne. Vil ikke si de ble
behandlet bedre, men det krasja kulturmessig, tankegangmessig,
treningsmessig for oss andre. Alle var vant til helt andre ting. Vi var jo
åpne for nye ting, selvfølgelig. Men alt ble bare gærent.
– Jeg har helt sikkert gjort mine feil jeg og. Men jeg kan ikke peke på de
selv.
– Regner med det var mye det med treningsopplegget. Jeg sendte jo aldri inn
det jeg skulle, jeg er ikke fan av pulsklokke og SRM. De krevde SRM-filer
hver eneste dag. Hele måten det ble gjort på var feil.
– Det er poenget. De var null tillit. Det minste problemet for meg var
trening. Jeg trente 100 timer i både januar og i februar når jeg var hos
Joker. Hos Skil var opplegget 50 i hver måned. Da fikk jeg kranglet meg til
å dra hjem å gå på ski. Da kom jeg i bra slag til Tyrkia rundt.
– Ja. Da var jeg i bra slag, og vi var bare utlendinger på laget utenom Kenny
Van Hummel. Da var vi en kjempegjeng. Jeg gikk spesielt godt overens med
Dominique Cornu.
– Kjøre som faen. Jeg har kniven på strupen og jeg må prestere. Det er ikke så
mange dagene siden jeg så programmet vårt, så jeg har ikke pekt meg uten
noen løp. Men det er så enkelt at jeg må vinne løp for å komme ut igjen.
– Nei.
– Ja, så lenge jeg presterer tror jeg at det går bra. Jeg trodde egentlig at
noen så positivt på det og noen negativt. Alle spør jo hvorfor jeg brøt
kontrakten, men når jeg får forklart årsaken til andre, for eksempel
sportsdirektører, er det litt sånn «wow».
– Ja, men om jeg hadde blitt værende hadde det vært som å kaste bort enda et
år. Det hadde ikke blitt noe bedre.
– Ja, de har sett sine beste år.
– Jeg får håpe at de ser noe i meg, at jeg kan kjøre fort. Og at jeg ikke har
fått ut det jeg er god for. Målet mitt er å bli en god proff. Jeg skal i
hvert fall gjøre alt for å bevise at jeg er god nok. Jeg har fått en god del
kritikk, derfor er det nå opp til meg.
– Jeg er glad for at jeg har fått muligheten i Joker igjen av Birger og Gino.
– Trivsel er veldig viktig for meg, jeg er veldig avhengig av det.