I første forsøk gikk Mark Cavendish like greit fram og vant Milano-Sanremo.
Det er en bragd for eksempel Tom Boonen har forsøkt å kopiere åtte ganger,
men aldri lyktes.
Det har heller ikke Thor Hushovd maktet. De to, i tillegg til blant andre
Fabian Cancellara, Philippe Gilbert og Mark Renshaw bor i Monaco. En kort
treningsrunde unna avslutningen i Sanremo.
Cavendish bor i Toscana, men har likevel ikke foretatt noen endringer på
opplegget i håp om å bygge ned rivalenes «hjemmefordel» i jakten på sin
andre tittel i «La Primavera».
I etterkant av Strade Bianche lørdag, dro briten sammen med laget sitt ned for
å sykle igjennom de siste 100 kilometerne av løypa.
– Vi gjør det slik hvert år. Det handler mest om å friske opp minnet,
forteller Cavendish ifølge Cycling Weekly.
Året etter sto han øverst på podiet.
Foran denne sesongen har han også satt opp Flandern rundt og Paris-Roubaix på
ønskelisten. Ritt som i utgangspunktet er for harde for den kjappe
sprinteren, men han har jo fått folk til å spise i seg ord tidligere..
– Jeg savner sykkelgjørma, ettersom jeg har vært så godt beskyttet. Laget gjør
hele grovjobben for meg, og de har vært utrolige. Med det arbeidet de har
lagt ned, har jeg egentlig ikke vært nødt til å gjøre noe som helst. Jeg
ønsker å bli mer involvert i sykkelrittet, hjelpe noen andre og få mer
erfaring fra disse rittene. Dette er noe jeg har ønsket med siden jeg var
førsteårsproff, men jeg har ikke fått lov til det, fortalte han
cyclingnews.com da han offentliggjorde sesongplanen sin.
– Dette krever selvsagt en annen type spurtopptrekk. Milano-Sanremo er en
serie av seks massespurter. Det er ikke bare den ene helt til slutt, det er
en samling som bygger seg opp foran avslutningen.
– Bakkene er harde, posisjoneringen viktig og utholdenheten avgjørende. Man
trenger et lag som støtter deg hele veien inn, ikke bare en jeg som sitter i
feltet og trekker deg opp på de siste hundre meterne, forklarer Cavendish.
Så mens Hushovd og de konkurrentene har gjort unna et titall treningsturer
oppover Cipressa og Poggio allerede, velger briten å stole på sine egne
ferdigheter.
For ham er det viktigste å henge med hele veien inn til spurten. 2009-utgaven
viste i hvert fall at ingen var i stand til å matche avslutningen hans på
oppløpet.
Selv om det var på hengende året.