Så langt i år har Theo Bos spurtslått Mark Cavendish, Edvald Boasson Hagen,
Matthew Goss og mange andre spurtere i ypperste verdensklasse. Med sine to
etappeseirer i Tour of Oman har han startet sesongen strålende. Men hvem er
egentlig Theo Bos?
Selv om det først er i årets Tour of Oman Theo Bos for alvor har markert seg
på landeveien er han langt ifra et ukjent navn i sykkelmiljøet. Som
banesyklist har han vunnet fem VM-gull. Alle gullmedaljene er hentet i
øvelser som krever rå akselerasjon og en veldig høy toppfart. Han har med
andre ord alltid vært kjent for å besitte store fartsressurser.
I tillegg til å være i verdenstoppen i hver sin idrett har brødrene også
samarbeidet. For Jan Bos er slett ingen dårlig syklist. Faktisk er han så
god at han er en av svært få utøvere som har deltatt i både sommer- og
Vinter-OL. Under de olympiske sommerlekene i Athen i 2004 deltok brødrene på
samme lag under lagsprinten. Det endte med en 6. plass.
Allikevel var det andre ting enn sportslig suksess som sørget for at Theo Bos
stjal sykkeloverskrifter verden over. På den siste etappen i Tour of Turkey
ble han sperret inne i spurten, tok tak i den venstre skulderen til Daryl
Impey (som ledet rittet sammenlagt) og dro han over ende. Bildene gikk
verden over og Bos ble en særdeles upopulær mann.
Han forsvarte seg med at han kun tok tak i Impey fordi sørafrikaneren var i
ferd med å presse han inn i gjerdet. Denne episoden skjedde i april 2009,
men det var ikke før i midten av august, fire måneder etter hendelsen, at
UCI valgte å straffe han. Han ble utestengt fra alle sykkelritt i perioden
15. august til 14. september.
Debutsesongen gikk så bra at Cervélo Test Team valgte å signere han før
fjorårssesongen, til tross for hans usportslige image. Allerede fra første
tråkk overbeviste han for laget som også hadde Thor Hushovd og Gabriel Rasch
på lønningslista.
Sterk kjøring i Tour of Qatar (to fjerdeplasser) ble etterfulgt av seier i
endagsrittet Clasica de Almeria. Her slo han Mark Cavendish i spurten. Han
hadde bevist at han kunne hamle opp med de beste. Han fikk også prøve seg på
sin første Grand Tour i fjor, da han kjørte Vuelta a Espana. Her fikk han
noen opptrekk fra Thor Hushovd, men klarte ikke å bli bedre enn nummer 9 på
noen etapper.
Det er litt typisk for landeveiskarrieren hans så langt. I mindre ritt hvor
det ikke blir kjørt så hardt og det er litt mindre kamp om posisjonene har
han levert strålende resultater, mens han har slitt langt mer i store ritt.
Spørsmålet er om han klarer å ta med seg den gode formen fra Tour of Oman inn
i de store rittene og få med seg gode resultater der også. Han har brukt
februar til å ta skalpen til de fleste av verdens beste spurtere. Nå
gjenstår det bare å se om han klarer å gjenta bedriften når det gjelder som
mest.