Norske syklister er ikke bortskjemt med slike utmerkelser. Deres yrkesfeller i
land som Belgia, Luxemburg og Spania er vant til helt andre tilstander. I
Luxemburg må man faktisk tilbake til 1999 for å finne en ikke-syklist som
ble kåret til årets mannlige idrettsutøver.
Men i en sesong hvor han vant etapper i Tour de France og Vuelta Espana, for
så å krone det hele med en historisk prestasjon som sikret han VM-gull var
det ingen overraskelse at Thor Hushovd farget årets idrettsgalla i regnbuens
farger.
Oksen fra Grimstad var på forhånd nominert til årets navn og årets mannlige
utøver, og ved begge anledningene var det hans navn som ble ropt opp.
I tilegg stemte norges meget kloke idrettsutøvere sykkelkongen til seier i
utøvernes pris. Hushovd passet på å takke trener Atle Kvålsvoll for deres
mangeårige og vellykkede samarbeid.
– Det her er veldig stort, jeg tror ikke det blir mye større. At det skulle
bli så mye hadde jeg ikke trodd, det kunne ikke blitt så mye bedre,
forteller Hushovd til procycling.no.
– Man blir rørt, satt ut og malløs, sier verdensmesteren.
– Det er veldig hyggelig at det man gjør blir satt pris på. Å få utøvernes
pris betyr mye, siden de vet hva det jeg gjør går ut på. Det er også veldig
hyggelig å få folkets pris, siden sykkel er en litt fremmed sport, sier
Hushovd til procycling.no etter utdelingen.
Hushovd mener det at han fikk alle disse prisene sier litt om hvor mye sykling
som sport har vokst i Norge.
– Det viser at folk stoler på meg og mine verdier, det er veldig viktig for
meg, sier Hushovd.
Før dette hadde Hushovd blitt nummer to i Paris-Roubaix og nummer seks i
Milan-San Remo.
I ukene før tour-starten bekreftet en forkjølet Hushovd at han var på rett vei
ved å vinne norgesmesterskap på landevei foran Christer Rake og Roy
Hegreberg.
Tour de France startet bra for mannen fra Grimstad, han ble nummer tre på den
første etappen, men det skulle vise seg at spurten ikke var slik den skulle.
På den tredje etappen til Arneberg satt han i seksmanns-gruppen som kom
først til mål, og besiret Geraint Thomas og daværende verdensmester Cadel
Evans i spurten.
Høstens store mål var VM, og som oppkjøring kjørte Thor Vuelta a Espana. Han
slet fortsatt med å hevde seg i massespurtene, men vant den sjette etappen
til Murcia.
I verdensmesterskapet skulle Hushovd representere Norge sammen med Alex
Kristoff og Edvald Boasson Hagen. Den rutinerte Grimstad-oksen var usynlig
nesten hele løpet. I de norske hjem satt mange oppe og fulgte med, men jo
lenger det gikk uten at man så snurten av oksen, var håpet på vei til å
renne ut.
Men da det hele skulle avgjøres, var han der. Det viste seg at nordamennen
hadde kjørt et løp som ikke kan karakteriseres som noe annet enn perfekt. I
spurten var han overlegen, og slo danske Matti Breschel og hjemmehåpet Allan
Davis.
VM-gullet var et faktum.
I ettertid har Hushovd fortalt at om han ikke hadde brukket kragebeinet og
utsatt formtoppen, hadde han neppe vært i så god form under
verdensmesterskapet.
Sykkelklubbene fra Grimstad, Grenland og Ringerike fikk sin velfortjente takk
fra mannen som i året som er gått har feiret triumfer i Trondheim, Arenberg,
Murcia, Geelong og nå Hamar.
– De var veldig viktig for meg tidlig karrieren, fortalte Hushovd en av sine
takketaler.