18. september måtte Bjarne Riis nok en gang kapitulere. Da sendte han ut
pressemeldingen om at Fabian Cancellaras fremtid lå utenfor Team Saxo Banks
rekker.
Det var en bitter innrømmelse og et punkt Riis nok ikke trodde han ville komme
til etter å ha sikret seg underskriften til verdens beste etapperytter
(Alberto Contador).
Men ting er ikke som de en gang var i det danske stjernelaget. Hele 20 ryttere
og andre ansatte har i stedet hoppet over til Brian Nygaards og Kim
Andersens prosjekt i Luxembourg.
– Nei, men det er ting som for den ene eller den andre ikke stemte lenger. For
eksempel er det erkjennelsen av at man ikke var seg selv, når han var der.
For Cancellaras del har han ennå ikke avslørt medaljens bakside. Han har rett
og slett ikke vært i kontakt med Ørnen fra Herning.
Sveitseren sier han ikke har dårlig samvittighet etter å ha latt sin tidligere
arbeidsgiver i stikken.
– Bjarne er sjefen. Han må sørge for at laget fungerer. Jeg er rytter, og må
sørge for at forholdene er ordnet også for meg. Det var ikke tilfellet mot
slutten av oppholdet.
– Contador høres kanskje ut som en god løsning, men hva er han egentlig? Jo,
han er den mest opplagte løsningen når man mister Andy Schleck. Jeg fulgte
med på hvem som forlot laget og innså at jeg ville stå igjen alene. Bjarne
var sjefen min, og jeg ville helt sikkert profittert av ham – men det ville
han gjort av meg, også. Jeg ser ingen grunn til å bebreide meg selv,
forteller Cancellera til Berner Zeitung.
I sin nye bok «Riis» skriver Saxo Bank-sjefen blant annet om hvordan han holdt
Cancellara oppdatert på forhandlingene med Alberto Contador, og var sikker
på at det ville overbevise 29-åringen om å ære kontrakten også i
2011-sesongen.
«Spartacus» tar kritikken med stoisk ro:
– Dersom det er noe han ønsker å fortelle meg, bør han si det til meg direkte.
Han bør være likeglad om Marc Biver (mannen som satte opp strukturen for
proffsatsingen i Luxembourg) tok kontakt med meg i desember. Det forteller
noe om meg når jeg blir kontaktet på den måten. Jeg tror ikke han fortalte
meg alt heller, så hvorfor skulle jeg gjøre det?
– Distansen (til Bjarne Riis) ble enda større. Han har også hatt noen tøffe
år. De siste årene her vært en sammenhengende ballade. Det var Basso-saken,
Schleck-saken, hans egen dopinginnrømmelse, historien om sponsorene (den ene
forlot laget, den andre gikk konkurs). Siden 2008 har det kun gått en vei.
Sitter man i samme båt, er det ikke like enkelt å se det. I etterkant, ser
man lettere hvordan ting henger sammen, mener han.
– I 2008 vant vi touren med Carlos Sastre. Det kommer jeg aldri til å glemme.
Vi oppnådde noe stort, og uten oss hadde Sastre aldri kommet seg helskinnet
fram til Paris. Med Andy, og i tillegg Fränk, blir det noe annerledes, noe
personlig. Derfor vil det glede meg enormt å være en del av en slik suksess:
Å ankomme Champs-Élysées med vinneren på slep.