Pat+McQuaid Thor+Hushovd Procycling Doping Antidoping WADA UCI

Derfor la de lokk på Contador-saken

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 27.10.10 10:52

Del på    

Men deler av det norske pressekorpset var mest opptatt av å høre mer om den
pågående dopingetterforskningen av verdens kanskje aller beste sykkelrytter:
Alberto Contador.

Aftenpostens ringrev Espen Hansen var den første som skjøt:

– Det er en vanskelig situasjon, men man må ha i bakhodet at dette er et
produkt man kan få i seg via matforurensing (contamination). Da resultatet
først ble kjent, ble vi tvunget til å spørre ham hvordan han har fått det i
seg. Sammen med WADA (verdens antidopingbyrå) ble vi enige om at vi måtte
etterforske dette videre for å forsikre oss om stoffet kom inn via maten
eller på annet vis.

– Dette er et svært detaljert og vanskelig arbeid. WADA benytter seg av sin
egen ekspertise, all UCIs ekspertise, forskningsmiljøet, de som har utviklet
produktet og de som selger det – er alle involvert i denne etterforskningen,
forteller McQuaid.

De konfronterte sågar McQuaid med informasjonen flere ganger, men den irske
UCI-presidenten blånektet. I stedet ble det sendt ut en pressemelding fra
Contador sent på kvelden (norsk tid) – og at på til i timene før Fabian
Cancellara tok sitt fjerde tempogull på rad under mesterskapet i Geelong.

Og visst var det riktig: Contador hadde testet positivt på Clenbuterol.
Allerede den 21. juli.

McQuaid gjentok tirsdag at det var skadelig for sykkelsporten at denne
informasjonen holdt på å lekke ut via mediene:

– Det beklagelige var at denne informasjonen sprakk i mediene etter hvert.
Hadde ikke det skjedd, kunne vi ventet til prosedyren og etterforskningen
var unnagjort. Deretter kunne vi offentliggjort konklusjonen, hva vi gjorde,
hva vi visste, når vi gjorde det, når vi visste om det, og så videre.

– På grunn av lekkasjen måtte vi publisere en uttalelse på et tidligere
tidspunkt enn vi ønsket. Dette har forvoldt skade for sporten og for
utøveren. Nå sitter eksperter over hele verden og diskuterer elementer av
saken. De fleste av dem kjenner bare til deler av sannheten. Det er kun når
UCIs og WADAs eksperter setter seg ned med alle fakta i saken, får vi vite
hvor det bærer hen. Dessverre har sporten måttet lide i løpet av denne
perioden. Det var ikke UCIs ønske at dette skjedde. Vi ville gjerne ha løst
det på en annen måte. Vi vet ennå ikke når disse resultatene blir klare, men
jeg forstår at situasjonen må oppleves utrolig stressende for utøveren. I
tillegg er det negativt for sporten, men akkurat nå må vi leve med dette.
Når alt kommer til alt, er det min jobb som UCI-president å beskytte rene
utøvere og å beskytte utøvernes helse. Det er hovedmålet vårt, og for å få
til det må vi noen ganger ta avgjørelser som påfører oss lidelse.

– I vanlige saker vil en utøver avgi en positiv A-prøve først. Da blir
utøveren informert, men man trenger ikke å offentliggjøre det før B-prøven
eventuelt viser det samme. Clenbuterol dreier seg om matforurensing og gir
en annen situasjon. Når vi samler opp informasjon mot den mistenkte rytteren
via det biologiske blodpasset, og vi velger å åpne en disiplinærsak mot ham,
er vi nødt til å avhøre rytteren om de spesifikke parameterne som har
unormale verdier. Vi er nødt til å holde et møte med ham, sette oss ned og
forklare ham hvorfor vi åpner en etterforskning av ham. Deretter har han 30
dager til å komme med sin begrunnelse for hvorfor våre målinger viser de
utslagene de gjør. Dersom svarene har gir ikke er tilfredsstillende, åpner
man en etterforskning. Men alt dette tar tid. Det er ikke som en A- og
B-prøve-test.

McQuaid tror ikke Contador-saken blir den siste av sitt slag i årene som
kommer.

– Etterforskningen av Clenbuterol tar også lang tid. I fremtiden vil man se
mer og mer av dette innenfor antidopingarbeidet. Vi kommer til å benytte oss
av mer kunnskap fra forskningsmiljøene og informasjon fra politi og tollere.
Alt dette kan dras inn i en sak og brukes som elementer i en pågående
dopingetterforskning. Det betyr også at sakene nærmer seg politisaker og at
det vil ta lang tid fra starten til slutten av etterforskningen. Når man
kommer til sluttpunktet, bestemmer man seg for om man går videre eller ikke.
Slik blir det med Contador-saken også. Sykkel og andre idretter som
hjemsøkes av doping, kommer til å kjempe mer og mer mot dette i fremtiden
ettersom antidopingarbeidet blir mer vitenskapelig, mer teknisk og mer
forskningsbasert. Jeg mener det er positivt på den måten at vitenskapen og
systemet tar innpå juksemakerne. I lange tider har ikke det vært tilfellet.

– Jeg er ikke sikker på om skadene er så store. Det er klart at det skader
sporten vår, fordi han er Tour de France-vinneren, han er en av verdens
beste ryttere og han er fortsatt under mistanke for doping. Det er viktig å
presisere at han fortsatt kun er mistenkt. Det er ikke fattet noen
avgjørelse i denne saken, men spekulasjonene har en tendens til å skape noe
mer. Når det er sagt, er dette et bevis på at UCI tar doping svært alvorlig.
Det er et bevis på at sporten ikke tolererer doping, og at UCI og WADA vil
fortsette kampen mot doping med full styrke. Det faktum at vi er går så
grundig til verks når det gjelder en såpass liten mengde Clenbuterol, viser
at vi tar dette på alvor. Det er det positive ved dette, sier han til
procycling.no.

McQuaid mener også at sykkelsporten høster lovord fra andre idrettsmiljøer på
grunn av UCIs antidopingoffensiv mot juksemakerne.

– En rekke medier, personer innenfor idretten og idrettsverdenen,
ICO-president Jacques Rogge, WADA-president John Fahey verdsetter alle
jobben UCI legger ned i denne kampen. Rogge har selv sagt at dersom man
virkelig intensiverer jakten etter juksemakerne, så finner man dem. Og det
er det UCI har gjort.

– Vi benytter oss av biologiske blodpass som ennå ikke er universelt når det
gjelder antidopingarbeid, men det gir oss et svært kraftig våpen i kampen
mot juksemakerne. Vi bruker det til å sikte oss inn mot mulige dopere, og vi
har koblet dette til klassiske tilfeller av doping. Vi har også tatt ut
tiltale mot ryttere kun basert på informasjon fra de biologiske blodpassene.
Det gjør oss til pionerer innenfor dette området. Det har skapt
vanskeligheter i noen tilfeller, men jeg synes ikke systemet undergraves av
for eksempel Pellizotti-saken. Før eller siden måtte det dukke opp en dommer
som ikke godkjente bevisene som ble lagt fram foran ham. Vi følte vi hadde
en sterk sak, og det mener vi fortsatt. Vi venter på begrunnelsen for
hvorfor dommeren ikke godkjente det, deretter vil vi bestemme om vi anker
saken videre til CAS. Vi har allerede hatt to saker (Pietro Cauchiolli og
Danilo Di Luca) der det italienske rettssystemet godtok bevisføringen vår.
Det var en veldig viktig presedens å skape for oss. Det viser at fundamentet
det biologiske blodpasset er bygget på, er allment akseptert.

Tirsdag kveld var McQuaid til stede på en mottakelse i Oslo rådhus. Der tok
han imot kronprinsparet sammen med ordfører Fabian Stang og Thor Hushovd.

– Sykkelsporten er langt framme når det gjelder antidopingarbeidet. Dersom det
nå innføres fireårige utestengelser, og det synes jeg de bør gjøre, vil det
være nok et punkt der sporten vår fronter nye grep mot juksemakerne. Det
viser at vi tar konsekvensen av problemene vi har hatt. Derfor synes jeg
også det er litt synd med det dårlige ryktet sykkelsporten har fått,
fortalte Hushovd til procycling.no.