Det var knappe ti grader, det var lavtrykk og det regnet bare mer og mer.
Veiene ble såpeglatte og legerapporten fra rittet forteller at over et
titall ryttere fikk et ublidt møte med asfalten.
For gutten fra Tønsberg kom det aldri på tale å gi etter verken for utmattelse
eller elementene.
– Jeg hadde en kameratgjeng som ventet på meg over den siste bakken. Dit måtte
jeg opp, og etter det var det mer eller mindre å trille inn, forteller
Nordhaug til procycling.no.
Sammen med ham satt vinneren Philippe Gilbert, Vincenzo Nibali, Michele
Scarponi og alle de andre sammenlagtfavorittene.
– Jeg satset på å sitte i front hele veien. Jeg satt med oppover Ghisallo og
svarte på støtene til Gilbert, forteller han oppglødd.
Kanskje ikke så rart, ettersom rittet langt på vei ble avgjort der og da.
Likevel mektig imponerende av en førsteårsproff som startet uka på en heftig
antibiotikakur.
– Fortsatt er det distansen jeg sliter med. Det er likevel godt å kjenne at
jeg har kapasiteten til å sitte med. Jeg tror også det hadde sett annerledes
ut om jeg hadde kjørt litt flere ritt etter at vi trakk oss ut av Vuelta a
España.
– Hehe, hadde du kjent hvordan kroppen min var da, så tror jeg du hadde skjønt
det. Jeg har aldri vært så sliten før som da jeg kom i mål i dag. Og jeg vet
at dersom jeg hadde kjørt tøffere, så hadde jeg ikke kommet meg hele veien
inn.
De smale sykkelstiene er ikke av det enkleste å håndtere i et såpass hardt og
vått løp.
– Det var både svingete og smalt. Jeg dunket inn i gjerdet på et punkt, og det
var et stup på den andre siden. Det var en litt ekkel opplevelse, medgir
Nordhaug.
Han kom uansett helskinnet fra det og kan ta høstferie vel vitende om at ikke
altfor mange førsteårsproffer som har blitt nummer 33 i Giro di Lombardia.