– Den blir kanskje litt tøff for meg, måtte Mark Cavendish innrømme etter å ha
testkjørt de to avgjørende stigningene i VM-målbyen Geelong.
– Inntil nå hadde jeg ikke sett rundløypa med egne øyne. Jeg hadde bare hørt
rykter om den. Basert på det, trodde jeg regnbuetrøya var innenfor
rekkevidde. Nå, etter å ha sett den selv, har jeg forandret mening.
En avledningsmanøver overfor den belgiske TV-stasjonen RTBF? Eller den ukjente
lyden av resignasjon i den lille britens store munn?
Etter å ha gjennomført bakkeintervaller i VM-løypa tirsdag formiddag
(australsk tid) lot ikke den norske delegasjonen seg overraske:
– Folk har sagt at dette er en løype for sprinterne, men det er langt ifra
riktig. Cavendish har også snudd. Nå har han gått fra å si at han skal
vinne, til at han ikke kan få til noe i det hele tatt. Så nå har han fått
oppleve det, han også, sier Hushovd til procycling.no.
I 2009 hevdet Cavendish hardnakket at han ikke gikk for den grønne poengtrøya,
før han «plutselig» ombestemte seg midtveis i touren.
– Ja, det har jeg ingen problemer med, for dette kunne jeg ha sagt for ham.
Det kommer til å bli et veldig hardt løp og jeg trenger også en veldig god
dag for å hevde meg helt der fremme, svare han.
Gudbrandsdølen snakket så vidt med britenes håp etter tirsdagens treningsøkt.
– Jeg snakket med ham før i dag og da fortalte han meg at han ikke likte løypa
noe særlig. Løypa er ganske hard, så jeg tror man kan stole på ham denne
gangen. Det virket troverdig på meg i hvert fall, understreker Boasson Hagen
overfor procycling.no.
– Jeg har nok mer watt enn ham oppover, mens han er sterkere enn meg i en ren
sprint. Forhåpentligvis henger jeg med lenger enn han, ja, svarer han.
– Den første går litt i trappetrinn oppover. Det vil ødelegge rytmen for
rytterne underveis. Den er ekstra krevende mot toppen og de siste 200
meterne er de bratteste, forteller Atle Kvålsvoll til procycling.no.
– Deretter stuper det rett nedover mot bakke nummer to. I bunnen av denne er
det laget en provisorisk bro som vil gjøre at rytterne ikke får med seg
farten fra utforkjøringen inn i bakken. Her vil det være muligheter til å
forsøke et støt, spår Hushovds trener.
De siste kilometerne inn til mål er relativt flate og ukompliserte, mens
oppløpet går slakt oppover og er brattest de siste 200 meterne.
– Jeg vil tro at mange ønsker å hekte av både Thor og meg. Vi har vist
tidligere at vi kan spurte godt etter lange etapper. Vi får bare prøve å
gjøre alt vi kan slik at vi henger på, sier Boasson Hagen.
– Nei, vi har vel ikke spurtet superbra i de store massesprutene. Vi ønsker
oss en liten gruppe inn mot slutten. Det optimale hadde vært om nasjonene
som ikke vil ha spurt kjører hardt nok til at mange faller av, samtidig som
vi klarer å bite oss fast.