Nordmennene satt stort sett avventende på sykkelen denne dagen. De ville
åpenbart ikke brenn for mye krutt eller ta noen unødvendige sjanser.
Ringreven Thor Hushovd droppet like gjerne hele seansen.
Bevisst eller ubevisst.
Philippe Gilbert markerte storform ved å vinne to etapper, Thor Hushovd tok én
og Mark Cavendish tok med seg poengtrøya hjem fra rittet.
Slikt gjør man ikke om formkurven ikke peker oppover.
Når han blir bedt om å plukke seg ut tre, svarer Oksen fra Grimstad på
følgende vis:
– Pozatto, Freire og Gilbert. Jeg tror Freire blir veldig skremmende i den
formen han er nå. Det er ingen som klarer å kjøre fra ham i bakkene, og han
er god til å spurte.
– Han var ekstremt solid. Han satt lett med i hovedfeltet når det dro seg til
i bakkene. Han tror selv at ingen får det med seg når han er i god form,
fordi han liker å gjemme seg litt bort, men vi avslører det hver gang, sier
Hushovd til procycling.no og humrer.
Nå styrer 29-åringen et knallsterkt italiensk lag. Noe som i seg selv er godt
nok til å pådra seg favorittstempelet.
Men hvordan takler han det?
– Han har definitivt kapasitet nok til å vinne. Det skal selvsagt klaffe for
hans del, men når Gilbert og Pozatto støter – er det ikke mange som sitter
igjen i gruppen med sammenlagtfavorittene.
– Nei, det tror jeg ikke. Men Nibali kan absolutt bli en nyttig hjelperytter,
mener Hushovd.
– De to bakkene minner meg litt om det man møter under Flandern rundt. Den
første er litt lengre enn den andre. De er såpass bratte at de favoriserer
ryttere med skikkelig trøkk i beina. Jeg synes de ser ut som typiske
Gilbert-bakker, forteller Kristoff.
Det kanskje ikke alle er klar over er at det er 9,3 kilometer igjen til mål på
toppen av den første bakken. Fra toppen av den andre er det fortsatt 6,2
kilometer med relativt enkelt terreng inn mot mål.
Her er det altså gode muligheter til å kjøre seg inn i ryggen på
favorittgruppen igjen, før man kommer inn på selve oppløpet.
– Det er store veier, slakt nedover og rett fram. Det er ganske enkelt fram
mot mål. Hovedfeltet blir sikkert sprengt oppover den første bakken, så får
man se hvem som klarer å henge på over og hvem som klarer å kjøre seg inn
igjen nedover mot mål.
Løypeprofilen er kanskje ikke «the perfect match» for rene sprintere. Edvald
Boasson Hagen tror den tidligere lagkompisen vil slite med å henge på hele
veien inn.
– Han kan klare det dersom han har en god dag, men jeg tror kanskje at det
blir litt hardt. Jeg tror løypa passer bedre for ryttere som er enda litt
bedre i bakkene.
– Det er såpass bratt at man trenger rå styrke for komme seg over. Jeg håper
jeg har nok kraft til å bli med over selv, men jeg har aldri hengt med hele
veien inn under VM tidligere, sier Boasson Hagen til procycling.no.
– Hvem er det som har størst grunn til å glede seg over årets VM-løype:
Sprinterne eller klassikerrytterne?
– Det er nok rytterne med klassikerbrakgrunn. Det kommer litt an på hvem man
plasserer i den gruppen, men jeg tror ikke verken Mark Cavendish eller Tyler
Farrar vinner VM denne gangen, avslutter Hushovd.
En som muligens har klart å snike seg inn under radaren, er regjerende
tempoverdensmester Fabian Cancellara. Det kan fort vise seg å bli en kostbar
lærepenge for nordmennene og verdenseliten for øvrig..