I lang tid har folk uttalt at VM-løypa i Melbourne er relativt lett. Det viser
seg i beste fall å være en sannhet med modifikasjoner.
De siste ti årene har Zolder i 2002 og Madrid i 2005 vært regnet for relativt
lette VM-løyper, men like fullt det er ikke noen spurtetappe i Tour de
France.
Det kan virke som at løypa i Australia blir tøffere og tøffere, jo flere som
prøver den. Det hersker en relativt stor enighet om at løypa er mye hardere
i enn Zolder, men også hardere enn Madrid. Og bare så det er nevnt: 23
ryttere kom inn på samme tid i Madrid. Det kan knappest kalles en
massespurt.
Alexander Kristoff er førstereisgutt, og skal hjelpe som best han kan. Og lære.
Vrakede Kurt Asle Arvesen vet vi står distansene, og han kan prestere i slike
løyper, men han kunne neppe utgjort noen forskjell for Boasson Hagen eller
Hushovd. Det er tross alt langing for hver runde.
Uttaket koker ned til noe vi kjenner igjen fra skimiljøet. Det er masse bråk
rundt den siste plassen, som egentlig flere kan bekle, men det er stor
prestisje for den enkelte å kapre denne plassen.
Med seg på en av treningsturene hadde han ett kamera.
Og fakta er brutale, det er en knallhard løype. Ifølge McEwens speedometer er
de verste stigningene på over 20 prosent.
Men det er også ting som taler for en mer samlet målgang, blant annet så er
løypa preget av lange rette strekker. Det er også en god bit fra den siste
bakken, til målgang.