Men tvillinger er de to. Toeggede, sådan.
– Det er egentlig helt utrolig, utbryter Gino van Oudenhove.
– Det er vel utseende det, da, flirer sportssjefen i Joker Bianchi.
Siden har 21-åringen forsøkt å gjenforene de to.
– Jeg var litt usikker. Det var mange lag som var interessert, og jeg spurte
om brutter’n fikk være med. Det hadde verken Sparebanken eller Joker
interesse av. Jeg lurte fælt på hvordan dette kom til å gå, men usikkerheten
på sponsorsiden i TREK-Adecco gjorde at jeg valgte å flytte på meg, sier
Vegard Stake Laengen til procycling.no.
– Jeg prøver å spørre litt forsiktig en gang iblant. Vi har alltid et håp, og
det hadde vært morsomt å få det til.
I den grad det var overraskende, må man nok si at Joker-Vegard var sikrere på
laget enn broren. Øystein har lagt en overbevisende vårsesong bak seg. Den
ble kronet med poengtrøya under Ringerike Grand Prix, men også i norgescupen
har han og lagkameratene i Plusbank Cervélo overbevist.
– Det sto ikke på planen min før sesongen at jeg skulle blande meg inn i
VM-diskusjonen. Men jeg tenkte litt på det etter vårsesongen, innrømmer han.
Hittil i sesongen har brødrene kun syklet mot hverandre under Festningsrittet,
Oslo Grand Prix og i NM. Øystein er en bruddsterk rytter med en god
avslutning. Vegard har større motor og henger relativt lett med i
motbakkene.
– Øystein har en velutviklet intuisjon som gjør at han ofte velger det riktige
bruddet. For Vegard må det være ganske klare beskjeder og oppgaver før han
henger med. Det er en fokusoppgave for ham utover, at han må lære seg å lese
rittene bedre, sier van Oudenhove.
– Når vi kjører mot hverandre, vet jeg sånn cirka hva Øystein pønsker på. Jeg
ser på kjørestilen hans om han ønsker å gå i brudd.
– Det har litt å gjøre med at jeg kjenner ham godt. Jeg ser hva han gjør i
feltet og hvordan han kjører med når andre forsøker å komme seg av gårde.
Dessuten snakker vi litt taktikk og deler erfaring underveis. Jeg vet at
Øystein er en ren bruddrytter. Det er en rytter å holde et øye med om jeg
selv har tenkt meg i brudd, forklarer Vegard.
Det har faktisk ikke skjedd ennå. At de to har vært i brudd sammen, altså.
– Tidligere var det mer sånn at man ikke kjørte foran i feltet, dersom den
andre lå i brudd.
En 40. plass i et norgescuprenn som junior.
– Vi fant vel ut at resultatene kom enklere på sykkelen, humrer Øystein.
Fra 14-årsalderen konkurrerte de to i terrengsykling, før det gradvis ble mer
og mer sykling i sommerpause og en gradvis overgang til landeveien i
junioralder:
– Vi fikk prøve oss i Ringerike Grand Prix for Asker CK som førsteårs. Vi
kjørte i hvert fall godt nok til at TREK ringte oss, forteller Vegard.
– Hun sykler litt på landeveien også, men foreløpig trives hun best i
terrenget, sier Vegard om sin 18 år gamle søster.
Landslagssjef Steffen Kjærgaard er mannen som har sikret familiebillett til
«The Stake Laengens» foran høstens mesterskap. Hadde han fortsatt hatt hår,
hadde han klødd seg i det av den morsomme naturfenomenet fra Asker.
– Det som er helt spesielt, er at en familie hvor ingen av foreldrene har hatt
noen nær relasjon til sykkelsporten, klarer å fostre tre stykker på et
såpass høyt nivå. Det er mange gode syklister som ikke kommer fra typiske
idrettsfamilier, men at tre av tre etablerer seg i nærheten av
landslagsstammen innenfor sine grener – er nok til å pirre min
nysgjerrighet, sier Kjærgaard til procycling.no.