Jos van Emdens (Rabobank) lille føring var nok. Edvald Boasson Hagen reagerte
som gjedda i sivet og lå plutselig først i feltet ved foten av Grebbeberg.
En plass som fort blir dødens om man ikke gir flatt jern. 23-åringen valgte å
angripe, men stivnet fullstendig i løpet av de siste 100 meterne.
– Hvis jeg ikke hadde angrepet ville jeg havnet på utsiden av feltet, og
dermed fått en dårlig posisjon. Det er bedre å prøve enn å spurte inn til en
hederlig plassering, forklarte Boasson Hagen til procycling.no etter
Eneco-etappen.
– Vi var i feil ende av feltet, da det delte seg mot slutten. Vi brukte alle
mann for å få Edvald tilbake i ledergruppa. Eddy slo til med 500 meter igjen
til målstreken, skrev Greg Henderson på twitter etter etappen.
– Eddy spilte «alt eller intet». Det var et godt forsøk, lød dommen fra
sportsdirektør Steven de Jongh.
Overfor Team Skys hjemmeside forklarte han ytterligere:
– Det var synd at Edvald ikke holdt hele veien inn. Han trodde han kom til å
bli overmannet om han ventet, så han forsøkte seg i stedet. Målet var å
vinne etappen og å ta bonussekunder på resten av feltet. Det var et
skikkelig tappert forsøk, og han tapte ingenting i sammendraget.
– Jeg synes det var offensivt, innleder Kvålsvoll overfor procycling.no.
– For å lære er man nødt til å forsøke ulike taktiske varianter. Han fikk en
åpning og valgte å kline til. Det kunne holdt helt inn, men nå får han bare
ta med seg denne erfaringen videre, lyder oppfordringen fra Kvålsvoll.
Dag Otto Lauritzen gir også gårsdagens rose til Boasson Hagen.
– Etter min mening er Edvald tøff som gir 100 prosent. Dessverre stivnet han
denne gangen, og i ettertid er det lett å si at han kunne ha ventet litt
til. Han viser likevel at han er offensiv, og det liker jeg, sier Lauritzen
til procycling.no.
Superrutinerte McEwen brukte sågar Sky-rytteren som referansepunkt underveis.
– Avslutningen på etappen var vanskelig. Veiene var smale og vi skulle over en
600 meter lang bakke. Jeg takker lagkameratene min som avleverte meg i god
posisjon foran. Jeg startet sprinten med 250 meter til mål. Det ble litt
langt, men jeg brukte Boasson Hagen, som startet spriten, som
referansepunkt.
38-åringen fikk selvsagt med seg Boasson Hagens angrep ved foten av
Grebbeberg, men valgte å forholde seg rolig.
– Jeg var ikke langt bak, men jeg fortsatte likevel å kjøre i mitt eget tempo.
Etterhvert stoppet en etter en av de som lå foran meg, helt opp. 250 meter
før mållinjen lå jeg alene foran. Da tenkte jeg: Wow, jeg kommer til å vinne
et løp!
Australieren, som ikke er kjent som noen stor motbakkesprinter, avsluttet
dagen med et lite stikk til sitt nasjonale forbund foran VM på hjemmebane:
– Nok til å bli tatt ut til VM nå? twitret McEwen.