Da hadde Team Sky nettopp blitt født og laget møtte verdenspressen i London.
– Han blir det store navnet i sykkelsporten de neste ti årene. Det er nesten
skremmende å tenke på hva han har opplevd når han er 32 år gammel, fortalte
Wiggins i starten av januar.
Et trøblete halvår senere, har Boasson Hagen begynte å leve opp til ryktet.
Først med etappeseieren under Tirreno-Adriatico, og nylig med etappeseier i
Critérium du Dauphiné og 3.-plass på onsdagens Tour de France-etappe.
– Han er bare i startfasen. Dette er han første Tour de France. Det har tatt
ham noen dager å finne rytmen. Han har vært totalt uselvisk. I går hjalp han
meg og ofret egne sjanser.
– Han er på gang nå, og gjorde et godt forsøk i dag – godt hjulpet av laget.
Jeg er sikker på at vi ikke har sett det siste av ham i dette rittet,
forteller Wiggins til procycling.no
Petacchi, Dean og Edvald
Opptakten til verdens største sykkelritt var alt annet enn oppløftende for
23-åringen fra Rudsbygd. En plagsom akilles spolerte klassikersesongen og
truet i verste fall Tour de France-debuten.
I slutten av mai løsnet skaden, men konkurranseformen til Sky-rytteren er i
beste fall begrenset.
På bakgrunn av dette ble lagkapteinen mektig imponert da kun Alessandro
Petacchi (Lampre) og Julian Dean (Garmin-Transitions) snek seg foran
nordmannen på oppløpet.
– Edvald har mistet en god del ritt denne sesongen. Vi må ikke glemme at han
fortsatt er på vei tilbake. Det viser bare hvor talentfull han er. I en
såpass trøblete sesong, presterer han likevel på dette nivået. Han vil bare
bli bedre utover Tour de France, lover Wiggins.
Etter at det verste oppstyret hadde lagt seg, ga han følgende rapport til
procycling.no:
– Jeg er godt fornøyd med at vi fikk det til og kom oss helt fram i spurten.
Jeg måtte kjempe for å ligge på hjulet til de største spurterne og det var
en hard kamp. Jeg ble litt presset ut på venstresiden, og plutselig kom
målstreken.
– Det var morsomt at jeg fikk sjansen min for laget. Jeg har jobbet hardt for
vårt beste tidligere i løpet, forteller Boasson Hagen til procycling.no.
– Som jeg har sagt før, er det vanskelig å se for seg hvor han vil være om ti
år. Karrieremessig kan det gå begge veier, men han kan utvikle seg som
Laurent Jalabert og prestere sammenlagt i de største rittene. Han har
allerede vist at han kan takle omtrent alt, fortalte Wiggins pressen etter
tirsdagens etappe.
Selv ønsker ikke gudbrandsdølen verken å bli verken den nye Jalabert eller den
nye Eddy Merckx. Han ønsker mest av alt å være seg selv.
– Jeg har verken tenkt så mye på det før, eller bruker mye tid på det. Jeg er
bare Edvald. Det er det eneste jeg har tenkt å være, lyder svaret.