Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Legg merke til hovedbildet i
artikkelen. Bildet er tatt i Tour de France i 2006. Denis Mensjov vinner sin
første, og hittil eneste, etappe i Tour de France.
Stryken og autoriteten kombinert med gleden over en seier er ofte noe som
kjennetegner russeren. Det er få som ser så uberørte ut på sykkelen som han.
Det er nesten umulig å se hvor gode bein han har. Enten går det hele veien,
eller så sprekker han rundt neste sving.
I tillegg til dette ble han tilslutt nummer tre i Tour de France for to år
siden, etter at Bernhard Kohl ble disket for doping.
Men det hans tre seire i de store rittene som står sentralt her, for alle de
tre seirene har hver sin spesielle historie.
Mensjov satt seg i respekt ved å vinne den første tempoetappen, som åpnet hele
ballet. Deretter tok han enda mer tak i rittet da han vant den niende
etappen, også det en tempoetappe.
Og Mensjov gjorde lurt i å nye øyeblikket. Han klarte riktignok å redde den
gyldne ledertrøya i flere dager, og unngikk å tape tid på tre fjelletapper,
men på det fjerde skal det skje. På en knalltøff fjelletappe, i et
forferdelig vær, spilte hans største rival den gangen, Roberto Heras, ut
sine kort. Alt på det nest siste fjellet stakk spanjolen. Med seg hadde han
sin løytnant, Michele Scarponi. Sammen kjørte de knallhardt både oppover,
nedover, og deretter opp til målgangen på Valgrande Pajares.
For å illustrere hvor overlegen Heras var, ble nest bestemann på etappen hans
egen lagkamerat Scarponi, dersom du ser bort fra to ryttere fra det tidlige
bruddet.
Og det endte med seier til Heras dette året, helt til han gikk i dopingfella
og testet positivt på EPO. Dermed fikk Mensjov sin største seier i posten.
Noe han selv ikke syntes var fryktelig festlig.
– Det er fint å vite at jeg vant, men det er litt annerledes å vinne på denne
måten, sa Mensjov til De Telegraaf.
Det viste seg å være et klokt valg. Russeren tok over ledertrøya alt på den
niende etappen. Han kom til mål sammen med Leonardo Piepoli, ga bort
etappeseieren, og fikk viktig hjelp på etapper senere i rittet. Til enkelte
konkurrenters grenseløse irritasjon.
Mot slutten av rittet hadde Mensjov god kontroll. Den sterkeste konkurrenten
mot slutten var Samuel Sanchez, men han hadde tapt så mye tid innledningsvis
at han aldri kunne true russeren fra Oryol, ikke langt fra Ukraina, vest i
Russland.
I touren det året var han til tider giftig. Mange vil kanskje huske da han
falt i en sving oppover (!) etter å ha støtet ifra gruppa med favorittene.
I 2009 uttalte han at han kom til giroen for å prøve å vinne, og at han var i
bedre form enn året før. Det tok ikke lang tid før vi fikk se at det stemte.
Alt på den femte etappen viste Mensjov hva som bor i han. Med et trykk i
pedalene sykkelverden sjeldent ser, knuste han konkurrentene på de siste få
hundre meterne. Dermed sikret han seg etappeseier i alle de tre store
turene.
Grunnlaget for sammenlagtseieren ble lagt på den grusomt lange tempoetappen i
giroen dette året. I drøye 60 kilometer kjempet rytterne mann mot mann.
Rittet skulle videre utvikle seg på omtrent samme måte som Spania
rundt-seieren fra 2005. Han måtte motstå angrep dag etter dag fra en doper.
Den gangen var det Roberto Heras, nå var det Danilo di Luca. Eneste
forskjellen var at denne gangen motstod han angrepene, og ble den fortjente
vinner av rittet.
Men det var på håret. Den avsluttende etappen var en tempoetappe inne i Romas
gater. Målgangen var på brostein foran selveste Colosseum. På toppen av
dette regnet det. Alle som kjenner sykkelsporten vet at kombinasjonen
brostein og regn gir et såpeglatt underlag.
Regnet og brosteinen ble også Mensjovs bane. Han var på vei mot etappeseier og
sammenlagtseier, da bakhjulet plutselig skled under han, selv om han syklet
rett fram.
900 meter fra mål lå han på bakken.
-Jeg hadde informasjon om at alt var ok. Manageren min sa hele tiden, ikke ta
sjanser, ikke få panikk.
-Derfor fikk jeg ikke panikk, jeg trengte bare en ny sykkel og å komme meg i
mål.
For Mensjov er seieren i Giro d’Italia hans største triumf noensinne.
Begrunnelsen var motstanden, samt at det var rittets hundreårs jubileum.
Nå mangler han bare Tour de France.
Mensjov har en gang fått høre at han var den første russeren som kan vinne
Tour de France.
Det begynner å bli på høy tid at han klarer det nå.
Hans kombinasjon av erfaring, klatrestyrke og tempostyrke taler til hans favør
Hans typiske utflaks taler til hans disfavør. Det samme gjør Contadors
deltakelse.
Men Mensjov vil kjempe hele veien.
Vær du sikker.